Ord og uttrykk du kanskje ikke har hørt før

Jeg krøsser ikke møkk! - kjørner - springmais - båreprøve - dollemann - enepike - luftløk - marionett - rumpe - trepanasjebestikk

 

«Jeg krøsser ikke møkk!»

«Med kneisende nakke vandrer den seksaarige Randi op imot haveporten, væk, længst mulig væk fra bedsteveninden Anna. Ret som det er vender hun hodet og utslynger disse knusende ord: ‘Jeg krøsser ikke møkk! – Jeg krøsser ikke møkk!’»

Dette kunne du lese i Morgenbladet 3. mars 1928. Uttrykket «jeg krøsser ikke møkk» brukes for å markere sterk forakt eller avstand, gjerne fordi man er blitt skuffet over noen. Det bygger på forestillingen om at man ikke skal «bry seg med» noe eller noen som oppfattes som urent, uverdig eller mindreverdig. Den som sier det, plasserer seg selv høyere enn den andre (hierarki), fraskriver seg ansvar («ikke verdt innsatsen»), og markerer både sinne og stolthet ved å gjøre ting selv fremfor å «tilsøle seg» med den andre. Dermed får uttrykket en tydelig sosial og emosjonell ladning, der motparten indirekte sammenlignes med noe ekkelt eller motbydelig.

Kjørner

En kjørner er et redskap brukt av gullsmeder og sølvsmeder. Den det står 830 på er en kjørner. Begge delene på bildet ble brukt til å lage mønster i smykker/ringer med.

Springmais / sprettmais (popcorn)

Et av de første (?) eksempler på bruk av ordet ‘springmais’ for popcorn finnes i Engelsk–norsk ordbok, som er utgitt i 1911. Redaktør var Th. Gleditsch.

I mange av bøkene om Hardy-guttene brukes ordet ‘springmais’ flittig.

Andre ord Korrekturavdelingens lesere sier blir brukt: sprettkønn, sprættkønn, hoppekønn, sprettkorn, sprættmais

Båreprøve

Båreprøven (lat. ius cruentationis, tysk Bahrrecht, Bahrprobe el. Scheines Recht) ble brukt i rettssaker mot mordmistenkte. De måtte legge sin hånd på likets banesår. Dersom såret begynte å blø, var dette et tegn fra Gud på at vedkommende var skyldig. (Kilde: Gravgaver.no)

Dollemann eller Dollmann

I Mikel Hofnagels Opptegnelser, Norske Magasin II s 215 (1. februar 1650) nevnes en Hans Dolleman som blir satt under rådstuen. «Dollmann» er ifølge Else Angstmann, som har tatt for seg alle begreper som er blitt brukt for skarpretter i det tysktalende område, ett av mange ord for skarpretter. Det skal visstnok henge sammen med hebraisk thâlâh 'henge opp' og taljone 'bøddel'. Dollmann var også på tyvespråk betegnelsen for galgen og hjulet (Dollmanns Teller (bøddelens tallerken) var tyvespråk for hjulet). Les mer om henrettelser på 1500- og 1600-tallet på Gravgaver.no

Enepike / enepikeplass

En enepike var en kvinnelig hushjelp i et hus hvor det bare var én hushjelp.

Luftløk

Hvem kunne forestilt seg at det var noe som het luftløk? Luftløkens latinske navn er Allium cepa. Den er en variant av kepaløk som danner små yngleløker i toppen av stengelen i stedet for blomster. De hule bladene, yngleløker og hovedløk brukes som grønnsak. Luftløk er lite dyrket i Norge, men du finner den for eksempel i urtehagen ved Fetsund Lenser.

Marionett

En marionett (NB! Det skrives uten e til slutt!) er en dukke som består av flere ledd som beveges med snorer eller pinner. Ordet brukes også flittig i overført betydning om en person som er et viljeløst redskap for en annen. Norges mest kjente operaregissør, Stefan Herheim, startet faktisk sin karriere med et omreisende marionett-teater som oppførte klassikere fra operarepertoaret. Dukketeater med marionetter har lange tradisjoner på Sicilia. Det finnes flere marionettmuseer. 

Pave

Striden mellom katolikker og protestanter har ført til mye kreativ og følelsesladd språkbruk. Protestantene så på paven som djevelen selv. Derfor er det ikke så rart at ordet «pave» ble brukt nedsettende i mange sammensetninger: skrytepave, juksepave, somlepave.

For noen hundre år siden fantes også et strafferedskap som kaltes for «paven». Det var en trekloss som ble hengt på ryggen til uskikkelige skoleelever. Med den måtte eleven gå rundt i byen, sikkert til spott og spe. Dette kaltes «å bære paven».

Eksempler på Peder Palladius’ antikatolske utblåsninger:

• «bortstød den Wgudelige Paffue met alle hans Anhengere/ oc den grumme Turck/» (Trøsteskrift til Frederik II (1559))
• «paffuens affladtz breff, som hørde dieffuelen til» (Visitatsbog, midten av 1500-tallet)

Rumpe

At rumpe skrives med u og ikke o (rompe), vet alle som bruker ordbøker. Ordet har tidligere også hatt betydningen ’hale’ («Reven var ute med rumpa så lang. Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom»), men brukes ikke i denne betydningen lenger, kanskje bortsett fra i enkelte dialekter. Opprinnelig tror man at ordet kommer av roten *hremp (skrumpe).

Rumpe finnes i diverse sammensetninger:

• rumpetaske
• rumpeballe
• rumpetroll
• rumpeforstørrelse (!)
• sidrumpa
• rumperytter

Trepanasjebestikk

Trepanasjebestikk står oppført i den store Riksmålsordboken under oppslagsordet trepanasjon. Trepanasjon er et medisinsk uttrykk som rett og slett betyr åpning av hodeskallen (Riksmålsordboken bruker ordet ’hjerneskallen’). Store medisinske leksikon har følgende definisjon på trepanasjon: «Kirurgisk åpning av knokkelhulrom, spesielt kraniet, oftest med et bor der ytre del er formet som en sylinder med sagtagger i enden (trepan) eller på annen måte.» Åpning av hodeskallen har vært kjent i århundrer. Ordet trepanasjon kommer av fransk trépan, ’bor’.

 

Ordet brassespark - Idiomer - Bøddel - De 500 vanligste ord i norsk - De 500 vanligste ord i Ibsens verk - Ordliste plastikkirurgi - Ord og uttrykk