Aksent: akutt-tegnet (accent aigu), gravistegnet (accent grave) og cirkumfleks (accentus circumflexus)

Mange blander sammen aksent og apostrof. Les en oversikt her over når du skal bruke apostrof.

aksent aigu

Akutt-tegnet (accent aigu)

Akutt-tegnet (som i idé) brukes i noen personnavn, fremmedord og geografiske navn for å markere trykk:

Dalí
Gabriel García Márquez
Linné
André
René
Guantánamo
Bogotá

allé
armé
attaché
diaré
distré
kafé
komité
idé

 

I bestemt form er det valgfritt om man vil bruke aksent eller ikke: kafeen/kaféen, alleen/alléen osv. (Dette ble valgfritt i 2005.)

 

Aksent i «én»:

Akutt-tegnet brukes ofte i «én» når man ønsker å markere trykk («kom med én gang»). Men dette er feil bruk av aksenten. «Én» er tallord, og skal bare brukes når man vektlegger antallet:
én gutt [ikke to eller tre] ble tatt med buksene nede

 

Aksent for å markere trykk?

Ofte brukes aksent for å markere trykk i for eksempel ordet ’det’. Men dette er ulogisk siden man ikke kan bruke aksent i de fleste andre ord som du vil gi trykk:

  • Du kan ikke gjøre det!
  • Du ikke være sprø for å jobbe her, men det hjelper.
  • Jeg kan ikke få meg til å tro det.
  • Jeg har hørt at hun skriver på noe, men hva?

Det kan variere fra tastatur til tastatur, men vanligvis får du skrevet aksenttegnene slik:

Alt Gr+\ (tasten til venstre for backspace/slettetasten):
akutt-tegnet som i idé.

Skift+\ (tasten til venstre for backspace/slettetasten): gravistegnet, som i Genève.

Skift+^ (tasten til høyre for å-tasten):
cirkumfleks som i fôr

Først trykker du på tastene som gir riktig aksent (men den vises ikke). Deretter trykker du på bokstaven aksenten skal stå over.

Bruk kursiv i disse tilfellene hvis du føler at du må markere hvor trykket i setningen skal være. Dette er Korrekturavdelingens syn; Finn-Erik Vinje (Skriveregler s. 58) og Språkrådet aksepterer aksent i ’det’.

Understreking går greit i uformelle brev der utseendet ikke er av betydning. (Men ikke bruk understreking på nettsider, for der signaliserer dette at ordet er en lenke.)

Som oftest kan du overlate til leseren å se hvor trykket skal være; sammenhengen vil vise det.

 

Ikke aksent i imperativer

Ikke bruk aksent i imperativer:
plasser boken øverst, ikke plassér boken øverst

 

Ikke aksent i preteritumsformen av fare

Spøkelset for gjennom rommet. Ikke: Spøkelset fór gjennom rommet.

Men merk at «fôr» i betydningen «tøylag på innsiden av klesplagg» eller «mat til husdyr» som oftest skrives med cirkumfleks (angir lukket uttale). Cirkumfleksen (se nedenfor) kan sløyfes.

 

Ikke bruk aksent når du skal bruke apostrof (Alt+0146). Se også oversikten over spesialtegn.

 

Gravistegnet (accent grave)

Gravistegnet blir brukt i visse geografiske navn, som f.eks.:

Gravistegnet blir brukt i adverbet òg (= også):

  • Kåre hadde vakkert hår, han òg.

Man kan sløyfe det her hvis det ikke kan forveksles med konjunksjonen og. Enkelte vil hevde at det for tydelighetens skyld bør brukes uansett. Legg for øvrig merke til bruken av komma i setningen om Kåres vakre hår.

Gravistegnet brukes i en del importerte franske fremmedord:

  • vis-à-vis
  • à la
  • à jour
  • tête-à-tête (fortrolig møte)
  • déjà vu

Merk at det ikke er mellomrom ved sammensetninger: ajourføre.

 

Cirkumfleks (accentus circumflexus)

Cirkumfleks brukes i norsk for å angi lukket uttale og i en del importerte ord. I alle fellesnavn kan tegnet sløyfes.

  • fôr og fôre (dyremat, jakkefôr, gi mat til dyr osv.), men tegnet kan sløyfes
  • tête-à-tête (fortrolig møte)
  • raison d’être (eksistensberettigelse)
  • Colôn
  • Rhône
  • Côte d’Or
  • Côte d’Azur

Cedille

Cedille angir at den bokstaven som tegnet er plassert under, skal leses med s-lyd.

  • Françoise
  • provençalsk

ALT+0199 Ç
ALT+0231 ç

Tilbake til toppen av siden.

 

Se her hvordan du finner tegnene for aksent!

Les mer om apostrof eller generelt om tegnsetting.