Slik bruker du spørsmålstegn

Spørsmålstegn

Spørsmålstegn er et tegn som ikke vekker sterke følelser hos folk. Bruk av komma og semikolon kan avstedkomme opprivende diskusjoner på landets kontorer, men hvem har kranglet med sjefen om et spørsmålstegn? I mange tilfeller vil ordstillingen vise at det er et spørsmål.

?

Spørsmålstegn etter spørsmål

  • Har du husket å kjøpe syltetøy?
  • Vil du ha litt mer fløte?
  • Mer fløte?
  • Mer fløte, kjære?
  • Påfyll? Kåre? Hallo, er du våken? Litt til?
  • Hvorfor meg? (Kan også være et retorisk spørsmål. Se eget punkt nedenfor.)
  • Vil du ha mer mat, eller vil du ha desserten med en gang?
  • Lever Elvis?
  • «Skal vi bytte glansbilder?» spurte Linda.

Merk at det ikke skal være komma etter spørsmålstegnet i de to siste eksemplene. Se for øvrig oversikten over rekkefølgen av tegn.

Spørsmålstegn settes etter setninger som etter betydningen er spørresetninger

  • Han kan ikke komme?
  • Det finnes faktisk gravstøtter av rustfritt stål?
  • Hun er ikke svensk allikevel?

Spørsmålstegn kan settes for å markere at noe er usikkert

  • Enkelte forhistoriske dyr hadde (fargerike?) skjell på kroppen.

Ikke spørsmålstegn etter indirekte tale

  • Kongen spurte om ikke dronningen ville ha litt mer fløte.

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Ikke spørsmålstegn etter retorisk spørsmål? Utropstegn?

Retoriske spørsmål er spørsmål man ikke forventer svar på. Som oftest vet spørreren svaret selv. Ofte bruker man retoriske spørsmål for å oppnå en effekt.

  • Hvor lenge var Adam i paradis.
  • Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:/Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst? (Jens Bjørneboe)

Merk at eksemplene ovenfor også kan være vanlige spørsmål som blir stilt for å få informasjon, og da må man selvfølgelig bruke spørsmålstegn. I tale kan tonefallet vise om det er et vanlig spørsmål eller om det er et retorisk spørsmål. I skrift har man ikke denne muligheten. Derfor bør man overveie å ikke bruke spørsmålstegn.

Les også om bruk av skråstrek i diktsitater

*Finn-Erik Vinjes Skriveregler og Kunnskapsforlagets Språkvett mener at det er uproblematisk å bruke spørsmålstegn i retoriske spørsmål. Det er også tradisjon i norsk for å bruke spørsmålstegn i retoriske spørsmål (jf. Bjørneboe-sitatet). Etter vår mening gir det imidlertid mer mening å markere at det ikke er et spørsmål, og på den måte skille det fra et spørsmål med samme ordstilling. Se for øvrig punktet nedenfor.

Setninger formet som et spørsmål, men som ikke er det

Ikke spørsmålstegn etter setninger er formet som et spørsmål, men som ikke er det. Setningen kan omskrives til en imperativsetning eller et utrop. Denne typen setninger er nært beslektet med retoriske spørsmål ved at de mer stilles for å understreke noe enn for å innhente informasjon. Det kan være vanskelig å sette grensen mellom denne typen «spørsmål» og retoriske spørsmål.

  • Kan du være så vennlig å fjerne hånden din fra låret mitt!
  • Hvordan er dette mulig!
  • Hva er det du driver med!
  • Kan du tenke deg noe verre!
  • Hørte du at han kalte meg en premieidiot!

Bare spørsmålstegn og ikke komma foran anførende setninger

  • Vil du danse? spurte trønderen.
  • «Hva er immunterapi?» spurte pasienten.
  • «Hvem vil ha påfyll?» spurte vertinnen.

Tillegg om spørsmålstegn og det å stille spørsmål

Og når vi først er inne på spørsmålstegn: Husk at det heter å sette spørsmålstegn ved noe (være skeptisk til noe) og at man stiller noen et spørsmål (man kan ikke spørre et spørsmål).

Slik skriver du spansk spørsmålstegn (spørsmålstegn opp ned)

Alt+0191: Trykk og hold nede Alt-tasten mens du skriver 0191 på det numeriske tastaturet. På mobil er det vanlig å få frem slike spesialtegn ved å holde tasten inne; da popper de tegnene som er tilgjengelig opp.

¿

 

Tilbake til toppen av siden.