De viktigste rettskrivningsendringer i 2005-reformen

Rettskrivningsendringene gjelder fra 1. juli 2005. De ble fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene som gjelder bokmål. Former som ikke innebærer forandringer for den vanlige bokmålsbruker, er ikke tatt med.

Man kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider. Endringene skal være kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.

rettskrivning

 

Hovedendringene

Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort: sto/stod (før: stod [sto])
Enkelte sideformer tas ut av rettskrivningen. Skråstreken mellom bokmålsformene betyr valgfrihet.

Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.

Sideformer i preteritum på [-dde] og perfektum partisipp på [-dd] tas ut.
Det gjelder disse verbene: avdreie, avleie, breie, dreie, fordreie, forføye, forpleie, frøye, føye, greie, innføye, innleie, innreie, kadreie, kleie, leie, meie, naie, pleie, reie, rettleie, skreie, røye, sneie, spreie, tilføye, utbreie, vedføye.

Sideformer på [-d] i preteritum i verb av typen gli tas ut.
Det gjelder disse formene: bestreid, gleid, gneid, leid (i li(de) (pines) og i li (om tid)), reid, skleid, skreid, streid, sveid, vreid.

Som hovedregel skal geografiske navn av typen Den/Det/De + adjektiv + substantiv ha substantivet i ubestemt form.

Ord med suffikset -ning får valgfritt hunkjønn eller hankjønn, f.eks. legninga el. legningen (før: legningen), festninga el. festningen (før: festningen).
Unntak: personbetegnelser, f.eks. flyktningen og slektningen (som før).
Unntak fra unntak: ord der biologisk kjønn tilsier hunkjønn, f.eks. dronninga el. dronningen (som før).
Noen ord med utgang på -ning (ikke suffikset -ning) skal ha hankjønn som før, f.eks. allmenning, femkroning, presenning, terning, sogning.

Hankjønnsord og hunkjønnsord med utgang på -er i entall og med valgfri eller obligatorisk sammendraing i flertall (typen bever) beholder i entall den bøyningen de har nå.
Disse flertallsvedtakene kommer i tillegg:
1 Den tidligere sideformen på -er (f.eks. [beverer]) i ubestemt flertall går ut (jf. punkt 1.1.3)
2 I utgangen -rer blir slutt-r-en valgfri, for eksempel bevrer > bevre(r)
3 Disse hankjønnsordene får overgang fra obligatorisk til valgfri sammendraing: baluster, ilder, kader, kalander, klunger, kvader, manøver, meander, oter, pilaster, seder, seier, sommer, spiker, ulster, vedder, vinter, åker

Verb som tidligere har hatt valgfri vokalisme au/ø i preteritum, får nå valgfritt ø/øy:
frøs/frøys (før: fraus/frøs)

Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne bøyningen: juge - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug, punkt 1.2.1.6)

S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på den måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Disse infinitivs- og presensformene går dermed ut (også i sammensatte verb): fåes, gies, gåes, haes, taes. Som unntak blir sees stående. Videre går sis ut, jf. presens aktiv sier.
Den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)

Adjektiv med utgang på -en etter vokal
Slike adjektiv skal bøyes etter dette mønsteret: gåen - gåent - gåene.

Adjektiv av typen fillet(e), steinet(e), dvs. avledninger av substantiv, skal fremdeles ha valgfri grunnform:
et fillet el. fillete teppe, teppet er fillet el. fillete

sju el. syv (før: sju)
(Formene tyve og tredve er ikke godkjent.)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

 

 

ill. Helge Hansen2005-reformen: Oversikt ord for ord over de viktigste endringene

Endringene er kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.

 

De viktigste endringene for den jevne mann:

bunn el. botn (bonn)
bygge - bygget/bygde - bygget/bygd
duk(k)nakka
el. duk(k)nakket (før: dukknakka el. dukknakket)
flere/fler
hverken/verken
høytaler/høyttaler
juge
(før bare ljuge) - juger - jugde - jugd
mer/mere
sju
el. syv (før: sju)
tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
tre el. træ v. (om nål; før: træ)
varsko el. varsku s., v. og interj. (før: varsku)

 

Alfabetisk oversikt over enkeltord som er berørt av 2005-reformen

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aelig oslash aring

 

 

a

abbor (før: abbor el. åbor)

ad- el. at- (før: at-) ad- blir godkjent som forledd ved siden av at- i sms. foran ustemt konsonant: adferd, adkomst, adskille, adskillig, adsplitte(lse), adsprede(lse), adspredt

adjø får denne bøyningen: adjøet, adjø(er), adjøa el. adjøene (før: bare adjø i ubestemt flertall)

advare (før: advare el. åtvare)

albue (før: alboge el. albue)

aldere/aldre(r) (før: aldere[r]/aldrer)

ale - alet/alte - alet/alt (før: ale, alte [ol], alt)

allmenningen (ikke -a)

allmue (før: allmue el. allmuge)

anstøtsstein el. anstøtssten (før: anstøtsstein)

ansvar, se til ansvar

aske (før: aske el. oske)

atferd (før: atferd el. åtferd)

avfeie - avfeiet/avfeide - avfeiet/avfeid

avskygning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

b

ba/bad

bakst (før: bakst el. bakster)

bale - bala/balet/balte - bala/balet/balt

barnefødt (før: -fødd el. -født)

berserkergang el. berserk(s)gang (før: berserk(s)gang)

beruse - berusa/beruset/beruste - berusa/beruset/berust

bestselger (før: bestselger el. bestseller)

bety - betød/betydde - betydd

bevere/bevre(r) (før: bevere[r]/ bevrer)

bjelle (før: bjelle el. bjølle)

bleike - bleika/bleiket/bleikte - bleika/bleiket/bleikt

bleke - bleka/bleket/blekte - bleka/bleket/blekt

bli - ble/blei - blitt (før: ble/blei el. vart i preteritum)

blomst (før: blomst el. blomster)

blø (før: blø el. bløde)

blåving(e) (insekt; før: blåveng el. blåvinge)

bod/bu Fordelingen av disse to formene blir regulert slik (før: uklar normering):
1 bod el. bu i betydningen opplagshus, oppbevaringsrom, vareutsalg (kjeller-, mat-, ved-, pakk-, sjø-, toll-, kram-)
2 bu i betydningen enkelt lite hus til midlertidig oppholdssted (hvilebu/kvilebu, rorbu, seterbu)
3 kakebu

botn el. bunn (bonn)

bredsel (før: bredsel el. bredsle)

breie (bre) - breiet/breide - breiet/breid

briste - brast - bristet (før: bristet el. brustet i partisipp)

briste v. (før: breste el. briste)

bristfri (før: brestfri)

bristløs (før: brestløs)

brud (før: brud el. brur)

bry - brød/brydde - brydd

brystning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

brøt/brøyt (før: braut/brøt)

bunn el. botn (bonn)

bygge - bygget/bygde - bygget/bygd

bød/bøy (før: baud/bød)

bøye - bøyet/bøyde - bøyet/bøyd

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

c

d

daue v. (før: daude el. daue)

De britiske øyer (før: De britiske øyene, vær obs på feil i siste utgave av Tanums store rettskrivningsordbok)

De masuriske sjøer (før: De masuriske sjøene)

De ostindiske øyer (før: De ostindiske øyene)

De vestindiske øyer (før: De vestindiske øyene)

demme - demmet/demte - demmet/demt

Den forbudte by (før: Den forbudte by(en))

Den kinesiske mur (før: Den kinesiske mur(en))

Det indiske hav el. Indiahavet (før: Indiahavet)

Det karibiske hav el. Karibhavet (før: Det karibiske havet el. Karibhavet)

Det kaspiske hav el. Kaspihavet (før: Kaspihavet)

digerdøden el. digerdauden.

dobb el. dobbe (øredobb; før: dobbe)

dra (før: dra el. drage) (og draing, også i sms.; før: draing el. draging)

dro/drog

drotten (herre, før: drotten el. drottin)

drøvel (før: drøpel el. drøvel)

duk(k)nakka el. duk(k)nakket (før: dukknakka el. dukknakket)

dykkert (spiker med lite hode, før: dykker el. dykkert)

dø - døde - dødd (før også dødde i preteritum)

døgn (før: døgn el. døger; vardøger blir stående)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

e

eie - eiet/eide/åtte - eiet/eid/ått

ekorn (før: ekorn el. ikorn)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

f

farvel valgfritt farvel el. farvel(l)er i ubestemt flertall (før: bare farvel)

favn s. (før: famn el. favn)

favne v. (før: famne el. favne)

feil får denne bøyningen: feilen, feil, feila/feilene (før: bare feilene i bestemt flertall)

femkroningen (ikke -a)

fendere/fendre(r) (før: fendere[r]/fendrer)

ferdsel (før: ferdsel el. ferdsle)

festemø el. festemøy (før: festemøy)

festninga el. festningen (før: festningen)

fibere/fibre(r) (før: fibere[r]/fibrer)

fikkel (før: fikl)

filistere/filistre(r) (før: filistere[r]/filistrer)

fingerbredde (før: fingerbredd(e) el. fingerbreidd)

fingre(r) (før: fingrer)

fjon får valgfritt fjon el. fjoner i ubestemt flertall (før: fjon)

fjøre/fjære s. og v.

flat(t)jern, flat(t)stål (før: flatjern, flatstål)

fler el. flere (før: flere)

flere, se flere

flyge- el. flyve- (før: flyge-)

flyger el. flyver (før: flyger)

flygning (i betydningen ’enkelt flyreise’ (engelsk ’flight’)) (jf. flygning el. flyvning)

flygning el. flyvning (før: flyging)

flyktningen (ikke flyktninga)

fløt/fløyt (før: flaut/fløt)

fløy (før: flaug/fløy)

foldekniv el. follekniv (før: follekniv)

forebygge - forebygget/forebygde - forebygget/forebygd

forene - forenet/forente - forenet/forent

fornemme - fornam/fornemma/fornemmet - fornemma/fornemmet

fornøye - fornøyet/fornøyde - fornøyet/fornøyd

forsagt (før: forsagd el. forsagt)

forstue v. (før: forstue el. forstuve)

fortryde v. (før: fortryte)

fortrydelig (før: fortrytelig)

framførsel (før: framførsel el. framførsle)

framåt (som før) (jf. framåt/fremad med framleis/fremdeles.)

fremmed adj. (før: fremmed el. fremmend)

frøs/frøys (før: fraus/frøs)

fylde (før: fylde el. fylle)

føde - fødte - født (også i sms.) (før også fødde, fødd)

føk/føyk (før: fauk/føk)

følge v. og s. (før: følge el. følgje; fremdeles følgje = heimanfølgje)

føll (før: føl el. føll)

føye - føyet/føyde - føyet/føyd

fås (infinitivs- og presensformen fåes går ut (også i sammensatte verb))

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

g

ga/gav

gauk(e)syre el. gjøk(e)syre (før: gauk(e)syre)

genitalier (før: genitalia el. genitalier)

gis (infinitivs- og presensformen gies går ut (også i sammensatte verb))

gjelde - gjaldt - gjeldt (før: galdt el. gjaldt i preteritum)

gjemsel el. gjømsel (før: gjemsel el. gjømsel el. gjømsle)

gjev (før: gjev el. gjæv)

gjevhet (før: gjevhet el. gjævhet)

gjeving (før: gjeving el. gjæving)

gjøv/gøyv (før: gauv/gjøv)

glasere (før: glasere el. glassere)

glass (før: glas el. glass)

glede (før: gle el. glede)

glissen (før: glisen el. glissen)

gløde (før: glø el. gløde)

gnage - gnaget/gnagde/gnog - gnaget/gnagd

gnikke (før: gnike el. gnikke) (fortsatt gniken adj. og gniker s.)

gniste og gnistre skal ordbokføres som to forskjellige verb (før: uklar normering)

godtruen godtruent godtruene

gomme (før: gumme)

grønn (før: grøn el. grønn)

gråte - gråt - grått (før: gråt el. gret i preteritum)

gudsforgåen gudsforgåent gudsforgåene

gæren/galen

gærning/galning

gåen - gåent - gåene

gåen gåent gåene

gås (infinitivs- og presensformen gåes går ut (også i sammensatte verb))

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

h

hafelle (før: hafelle el. hagfelle; en type gjerde)

halvgåen halvgåent halvgåene

hammere/hamre(r) (før: hammere[r]/hamrer)

hamstere/hamstre(r) (før: hamstere[r]/hamstrer)

has (infinitivs- og presensformen haes går ut (også i sammensatte verb))

havfrue (havfru går ut)

havn (for skip, før: hamn el. havn; fremdeles hamn el. havn i betydningen ’beite’)

havne (før: hamne el. havne ’ende der el. der’)

he(i)lårig, f.eks. he(i)lårig vegsamband (før: uklar normering)

helle (alle betydninger) - hellet/helte - hellet/helt

hellebardér (før: hellebardér el. hellebardist)

hengsel (før: hengsel el. hengsle)

hilse (før: hilse el. helse; substantivet helsing blir stående)

hue (før: hue el. huve)

hugge - hugget/hugde/hugg - hugget/hugd

hugsen, stutthugsen adj. (som før)

huke (huke seg ned) - huka/huket/hukte - huka/huket/hukt

huldra/hulderen

huldre(r) (før: huldrer)

hule (ut) - hulet/hulte - hulet/hult

husk s. (før: hugs el. husk)

huske v. (før: huske el. hugse)

husvære (husvær går ut)

hverken el. verken (før: verken)

hvesse - hvesset/hvesste - hvesset/hvesst

hvete (før: hvete el. kveite)

hvitbjørn el. kvitbjørn (isbjørn; før: kvitbjørn)

hvitting (før: hvitting el. kviting)

hyre - hyra/hyret/hyrte - hyra/hyret/hyrt

hæle el. herde (holde ut, tåle; før: herde)

høgere (før: høgere el. høgre)

høgest (før: høgest el. høgst)

høring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

hørsel(s)vern (før: hørselsvern)

høyde -n el. høgde -a/-en el. høgd -a/-en (i topografisk betydning)

høyde el. høgde (før: høyde el. høgde om hopp, ellers høyde el. høgd)

høyt(t)aler el. høgtaler (før: høyttaler el. høgtaler)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

i

i hjel (før: i hel el. i hjel)

ild (før: eld el. ild) (sms. med eld- el. eld(s)- som eneform blir stående)

ildere/ildre(r) (før: ildrer)

ilderne/ildrene (før: ildrene)

ildmørje (før: eldmørje el. ildmørje)

illsvien (som svir sterkt) illsvient illsviene

innerst (før: innerst el. inst)

innfatning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

istre(r) (før: istrer)

Tilbake til toppen av siden.

 

 

j

jage - jog/jaga/jaget/jagde - jaga/jaget/jagd (jog i en viss betydning: det jog en iling gjennom ham)

jekteving(e) (kahytt i jekt; før: jekteveng)

jug -et (tas inn i rettskrivningen, også juge)

juge (før bare ljuge) - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug)

juggel (før: jugl)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

k

kadere/kadre(r) (før: kadrer)

kaderne/kadrene (før: kadrene)

kahytt (kahytte går ut)

kalendere/kalendre(r) (før: kalendere[r]/kalendrer)

kalibere/kalibre(r) (før: kalibere[r]/kalibrer)

kandelabere/kandelabre(r) (før: kandelabere[r]/kandelabrer)

kasserolle (kasseroll går ut)

kid el. kje (killingkjøtt; før: kje)

kirke (før: kirke el. kjerke)

kjekkel (før: kjekl)

klenge (klynge seg til) - klenget/klengte - klenget/klengt

klippfisk (før: kleppfisk el. klippfisk)

klø(y)vning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

kløv/kløyv (før: klauv/kløv)

knaus (knause går ut)

kneppe - kneppet/knepte - kneppet/knept

knoke (knok går ut)

knøen (tettvokst) knøent knøene

kold - i sms. som koldanretning, koldgaffel, koldjomfru (før: kaldjomfru el. koldjomfru)

koldt - i sms. som koldtbord, koldtkjøkken (før: kaldtbord el. koldtbord)

kompass (før: kompass el. kompas)

kreke - kreka/kreket/krekte - kreka/kreket/krekt (før: kreke, krak/krekte, kreket/krekt)

kreve - krevet/krevde - krevet/krevd

krik (krike går ut)

krill (før: kril el. krill)

krongle (før: krongle el. krungle)

kronglet(e) (før: kronglet(e) el. krunglet(e))

krøke - krøka/krøket/krøkte - krøka/krøket/krøkt

krøkels (krøkelse)

krøp/krøyp (før: kraup/krøp)

kvakkel (før: kvakl)

kvesse - kvessa/kvesset/kvesste - kvessa/kvesset/kvesst

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

l

lagesild el. lagasild el. lågåsild (før: lagasild el. lågåsild)

laus/løs

lausbikkje el. løsbikkje (før: lausbikkje)

lausdans el. løsdans (før: lausdans)

lausgamp el. løsgamp (før: lausgamp)

lauskar el. løskar (før: lauskar)

lausnaut el. løsnaut (før: lausnaut)

legninga/legningen (før: legningen)

lene - lenet/lente - lenet/lent

lett-truen lett-truent lett-truene

ligustere/ligustre(r) (før: ligustere[r]/ligustrer)

lindring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

list (golvlist, taklist) (liste utgår; bare list skal føres opp i ordbøker med fordeling på list- og liste- i sms.)

lorje el. lørje (før: lorje)

lue (før: lue el. luve)

luftspeiling (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

lurvetass (lurvetasse går ut)

lysning el. lysing (kunngjøring; før: lysing)

løy (før: laug/løy) (gjeldende former blir ljuge - løy, lyge - løy og lyve - løy; jf. juge)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

m

magistere/magistre(r) (før: magistere[r]/magistrer)

manikyr (manikyre går ut)

mann(e)dauden

manøvere/manøvre(r) (før: manøvrer)

manøverne/manøvrene (før: manøvrene)

marg (før: marg el. merg)

maria- blir eneform i sms. der det før var valgfritt mari- el. maria-: marianøkleband el. -bånd, marianøkleblom (før: mari(a)nøkleband el. -bånd, mari(a)nøkleblom); marihand el. marihånd (før: marihand)

marked (før: marked el. marknad)

mer el. mere (før: mer)

mer, se mer

mestere/mestre(r) (før: mestere[r]/mestrer)

midd (før: midd el. mit)

middel (før: midel el. middel)

ministere/ministre(r) (før: ministere[r]/ministrer)

mishuske v. (før: mishugse el. mishuske)

miss (ta i miss, før: miss el. mist)

mose - mosa/moset/moste - mosa/moset/most

muge (før: mue el. muge)

munning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

muttere/mutre(r) (før: muttere[r]/mutrer)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

n

nederst (før: nederst el. nedst)

negere/negre(r) (før: negere[r]/negrer)

neie - neia/neiet/neide - neia/neiet/neid

nevre(r) (før: nevrer)

nære (livnære; ha) - næret/nærte - næret/nært

nøre - nøret/nørte - nøret/nørt

nøs/nøys (før: naus/nøs)

nøt/nøyt (før: naut/nøt)

nåen (dødbleik, elendig) nåent nåene

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

o

oleandere/oleandre(r) (før: oleandere[r]/oleandrer)

oppstylt(r)a/oppstylt(r)et adj. (som før)

otere/otre(r) (før: otrer)

oterne/otrene (før: otrene)

ovn (før: omn el. ovn)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

p

pantere/pantre(r) (før: pantere[r]/pantrer)

patere patre(r) (før: patere[r]/ patrer)

pedikyr (pedikyre går ut)

pel el. pæl s. (før: pæl); bopel (som før)

pele el. pæle v. (før: pæle)

petimetere/petimetre(r) (før: petimetere[r]/petimetrer)

piss(e)prat (før: pisseprat)

pjoltere/pjoltre(r) (før: pjoltere[r]/pjoltrer)

plire - pliret/plirte - pliret/plirt

pløye - pløyde - pløyd (før også pløgde, pløgd)

prale - pralet/pralte - pralet/pralt

premiss (premisse går ut)

presenningen (ikke -a)

påskjønne - påskjønnet/påskjønte - påskjønnet/påskjønt

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

q

r

rakst (før: rakst el. rakster)

ravn (før: ramn el. ravn)

realia (før: realia el. realier)

regne (før: regne el. rekne)

regning (før: regning el. rekning)

reile (reil)

reise blir eneform for ordet i vanlig bruk; formen reis står ved lag i visse sammenhenger som ’gjøre sin siste reis’ og «førstereisgutt» (jf. vendereis)

rekke (rekke opp et strikketøy) - rekket/rek(k)te - rekket/rek(k)t

rekst (før: rekst el. rekster)

revne s. og v. (før: revne el. rivne)

revolt (revolte går ut)

rugl (før: rugl el. ruggel)

rukkel (før: rukl el. rukkel)

ryllik (før: ryllik el. røllik)

ræv (før: rauv el. ræv)

røk(e)/røyk(e)

røk/røyk (før: rauk/røk)

røke (r. sigaretter) - røkte - røkt (som før), men røke (behandle med røk; r. fisk) - røket/røkte - røket/røkt

røt/røyt (før: raut/røt)

røyke (i alle betydninger) - røyka/røykte - røyka/røykt

røyne - røyna/røynet/røynte - røyna/røynet/røynt

råde - rådet/rådde - rådet/rådd

rådførsel (før: rådførsel el. rådførsle)

rådslagning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

s

salamandere/salamandre(r) (før: salamandere[r]/salamandrer)

sale - salet/salte - salet/salt

samtykke - samtykket/samtykte - samtykket/samtykt

sees (blir stående, jf. gis, gås, has, tas) (den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)

seiere/seire(r) (før: seirer)

seierne/seirene (før: seirene)

selvmorderisk (før: selvmorder(i)sk)

setra/seteren (før: setra [seteren])

setre(r) (før: setrer)

sikkel (før: sikl el. sikkel)

sildekonge (sildekong går ut)

sinke (før: sinke el. seinke)

siv (før: sev el. siv)

sjangere/sjangre(r) (før: sjangere[r]/sjangrer)

sju el. syv (før: sju)

sjuende el. syvende (før: sjuende)

sjøleies (om sjøvei, før: sjølei(e)s)

sjølmorderisk (før: sjølmorder(i)sk)

skade (før: ska el. skade)

skall (før: skal el. skall)

skau/skog

ski skal bøyes slik: skia/skien, ski/skier, skia/skiene (før: bare skiene i bestemt flertall)

skifere/skifre(r) (før: skifere[r]/skifrer)

skinnving(e) (flaggermus; før: skinnveng)

skite - skeit/skjet - skitt (før: skeit i preteritum)

skjøt/skøyt (før: skaut/skjøt)

skjøv/skøyv (før: skauv/skjøv)

sko skal bøyes slik: skoen, sko, skoa/skoene (før: flertall sko/skor, skoene/skorne i flertall)

skramme (før: skramme el. skråme)

skrelle (s. poteter) - skrella/skrellet/skrelte - skrella/skrellet/skrelt

skru v. (før: skru el. skru(v)e)

skuldre(r) (før: skuldrer)

skvakkel (før: skvakl)

skylle - skyllet/skylte - skyllet/skylt

skynde - skyndet/skyndte - skyndet/skyndt

skyve (før: skuve el. skyve; eneformene endeskuv, skuvrand, skuvseng blir stående)

skårunge (skårung går ut)

slektningen (ikke slektninga)

slisse (sliss går ut)

slokke/slukke

sludd (før: sludd el. slut)

sløre - sløra/sløret/slørte - sløra/sløret/slørt

sløye - sløya/sløyet/sløyde - sløya/sløyet/sløyd (før: sløye, sløyde/sløgde, sløyd/sløgd)

smalahove (før: smalehovud)

smøg/smøyg (før: smaug/smøg)

sneie - sneia/sneiet/sneide - sneia/sneiet/sneid

snydenstrup s. (før: snytenstrup)

sogningen (ikke -a)

sommere/somre(r) (før: somrer)

sommerne/somrene (før: somrene)

sose - sosa/soset/soste - sosa/soset/sost

speile - speila/speilet/speilte - speila/speilet/speilt

speke - speket/spekte - speket/spekt

spenning (elektrisk og mental) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

spikere/spikre(r) (før: spikrer)

spikerne/spikrene (før: spikrene)

spire - spiret/spirte - spiret/spirt

spjære -n el. spjær -et (rift, flenge; før: spjær -et)

spole - spolet/spolte - spolet/spolt

spottegjøk el. spottegauk (før: spottegauk)

spre el. sprede (før også spreie)

spreder (også i sms.; før: spreder el. spreier)

sprike - sprika/spriket/sprikte - sprika/spriket/sprikt

starr (før: starr el. storr)

stavn el. stevn (før: stamn el. stevn)

stein el. sten (i visse faglige sammenhenger, f.eks. i medisin: blære-, galle-, nyrestein el. -sten, stein- el. stendannelse; i juvelerfaget: (edle) steiner el. stener, smykkestein el. -sten; fruktstein el. -sten, stein- el. stenfrukt; steintøy el. stentøy) (før: bare stein, bortsett fra i edelste(i)n og øyeste(i)n)

stengsel (før: stengsel el. stengsle)

stevne s. og v. (før: stemne el. stevne)

stile - stilet/stilte - stilet/stilte

stille (stanse, stagge; liste (seg)) - stillet/stilte - stillet/stilt

stjele - stjal - stjålet (før: stele/stjele, stal/stjal, stålet/stjålet)

sto/stod

stolp(r)e v. (som før)

stolpe s. (før: stolpe el. stolpre)

strene - strena/strenet/strente - strena/strenet/strent

streve - strevet/strevde - strevet/strevd

strøk/strøyk (før: strauk/strøk)

sture - stura/sturet/sturte - stura/sturet/sturt

stylt(r)e v. (som før)

stylte s. (før: stylte el. styltre)

støkke (skvette til) - stokk/støkk - støk(ke)t (før: støkke, stokk, støk(ke)t)

sukkel (før: sukkel el sukl)

svartedauden

sveipe - sveipa/sveipet/sveipte - sveipa/sveipet/sveipt

svelle - svellet/svelte - svellet/svelt

sverge (før: sverge el. sverje)

svi (transitiv bruk) - sved/svei/svidde - svidd

svire - svira/sviret/svirte - svira/sviret/svirt

svive - sveiv/svev/svivet - svivd/svivet (før: svive, sveiv, svivd)

svovelstikke (svovelstikk går ut)

sylindere/sylindre(r) (før: sylindere[r]/sylindrer)

syte (sutre) - sytet/sytte - sytet/sytt

syv el. sju (før: sju)

syvende el. sjuende (før: sjuende)

 

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

t

-tag-/-tak- (f.eks. deltager/deltaker)

tall (før: tal el. tall)

tas (infinitivs- og presensformen taes går ut (også i sammensatte verb))

tass (tasse går ut)

tegning (bilde) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

tekke (legge tak) - tekket/tekte - tekket/tekt

telle - tellet/telte/talte - tellet/telt/talt

terningen (ikke -a)

tie - tiet/tidde - tiet/tidd (før: tie, tidde/tagde, tidd/tagd)

tigere/tigre(r) (før: tigere[r]/tigrer)

til ansvar blir eneform, til ansvars blir tatt ut av rettskrivningen

tilførsel (før: tilførsel el. tilførsle)

tiltre (før: tiltre el. tiltrede)

tilvære (tilvær går ut)

ting skal bøyes slik: tingen, ting, tinga/tingene (før: bare tingene i bestemt flertall)

tinglys(n)ing (før: tinglysing)

tjern (før: tjern el. tjørn)

tjue (tyve er ikke godkjent)

tollepinne (tollepinn går ut)

tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)

tre el. træ v. (om nål; før: træ)

treen (treaktig) treent treene

treffes - treffes - treftes - har treftes/truffes (før: trafs/traffes i preteritum og truffes i partisippet)

trengsel (før: trengsel el. trengsle)

treråte (treråt går ut)

tretti (tredve er ikke godkjent)

true (før: true el. truge)

trygge (sikre) - trygga/trygget - trygga/trygget (før også trygde, trygd)

trykke (presse, klemme) - trykket/trykte - trykket/trykt

trykke i betyd. «framstille tekst og bilder på papir» bøyes fortsatt slik: trykke - trykte - trykt

træ, se tre

træl el. trell s. (slit; før: trell)

træle el. trelle v. (slite; før: trelle)

trælet(e) (tillegg av ny betydning: slitsom; full av træler) (før: full av træler)

trælsom el. trellsom (slitsom; før: trellsom)

trå - tro/trådde/trådte - trådd/trådt (før: trå, tro/trådde, trådd)

tue (før: tue el. tuve)

tukkel (før: tukl el. tukkel)

tvunnet/tvinna el. tvinnet

tyngde (tyngd går ut)

tyngsel (før: tyngsel el. tyngsle)

tære - tæret/tærte - tæret/tært

tønne (før: tynne el. tønne)

tørre, se tore/tørre

tøt/tøyt (før: taut/tøt)

tåre (ved gråt) formen tår tas ut (men sms. tårøyd som før)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

u

udaude/udød (’brå el. fæl død’)

ufødt (før: ufødd el. ufødt)

uke (før: uke el. veke)

underbygge - underbygget/underbygde - underbygget/underbygd

utblås(n)ing (før: utblåsing)

utlys(n)ing (før: utlysing)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

v

vade - vadet/vadde - vadet/vadd

vadmel (før: vadmel el. vadmål)

vaiere/vaire(r) (før: vaiere[r]/vairer)

varsko el. varsku s., v. og interj. (før: varsku)

vendereis (vendereise går ut)

venne - vennet/vente - vennet/vent

verge s. og v. (før: verge el. verje)

vettlaus el. vettløs (før: uklar normering)

vev(e)kunst (før: vevekunst)

veve (alle betydninger, også i sms.) - veva/vevet/vevde - veva/vevet/vevd (før: veve, vevde/vov, vevd)

vidvanke (vidvank går ut)

vigsel (før: vigsel el. vielse el. vigsel; f.eks. om kirkevigsel og prestevigsel)

vigsel el. vielse (før: vigsel el. vielse el. vigsle; om vielse av ektepar)

vilden (i vilden sky, før: vilden el. villen)

ving(e) (før: veng el. ving(e); også i sms.)

vintere/vintre(r) (før: vintrer)

vinterne/vintrene (før: vintrene)

viss/hvis

vitenskap (før: vitenskap el. vitskap)

vri s. (før: vri el. vrid; vri(d)er og dørvri(d)er blir stående, jf. -en i verbalsubstantivet vri(d)ing)

vrien vrient vriene

vrist (før: rist el. vrist)

væte - vætet/vætte - vætet/vætt

vør(d)e v. (som før)

vørdnad s. (før: vørdnad el. vørnad)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

w

x

y

yre (myldre) - yret/yrte - yret/yrt

ytterst (før: ytterst el. ytst)

z

æ

ø

øde - ødet/ødte - ødet/ødt

ølle (drikke øl; før: øle)

østers valgfritt østers / østerser i ubestemt flertall (før: -er)

øve - øvet/øvde - øvet/øvd

øverst (før: øverst el. øvst)

øye(n)stikker (før: øyestikker)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

å

åkere/åkre(r) (før: åkrer)

åkerne/åkrene (før: åkrene)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Du kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider.

 

Lister på Korrekturavdelingen.no: