De viktigste rettskrivningsendringer i 2005-reformen

Rettskrivningsendringene gjelder fra 1. juli 2005. De ble fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene som gjelder bokmål. Former som ikke innebærer forandringer for den vanlige bokmålsbruker, er ikke tatt med.

Man kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider. Endringene skal være kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.

rettskrivning

 

Hovedendringene

Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort: sto/stod (før: stod [sto])
Enkelte sideformer tas ut av rettskrivningen. Skråstreken mellom bokmålsformene betyr valgfrihet.

Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.

Sideformer i preteritum på [-dde] og perfektum partisipp på [-dd] tas ut.
Det gjelder disse verbene: avdreie, avleie, breie, dreie, fordreie, forføye, forpleie, frøye, føye, greie, innføye, innleie, innreie, kadreie, kleie, leie, meie, naie, pleie, reie, rettleie, skreie, røye, sneie, spreie, tilføye, utbreie, vedføye.

Sideformer på [-d] i preteritum i verb av typen gli tas ut.
Det gjelder disse formene: bestreid, gleid, gneid, leid (i li(de) (pines) og i li (om tid)), reid, skleid, skreid, streid, sveid, vreid.

Som hovedregel skal geografiske navn av typen Den/Det/De + adjektiv + substantiv ha substantivet i ubestemt form.

Ord med suffikset -ning får valgfritt hunkjønn eller hankjønn, f.eks. legninga el. legningen (før: legningen), festninga el. festningen (før: festningen).
Unntak: personbetegnelser, f.eks. flyktningen og slektningen (som før).
Unntak fra unntak: ord der biologisk kjønn tilsier hunkjønn, f.eks. dronninga el. dronningen (som før).
Noen ord med utgang på -ning (ikke suffikset -ning) skal ha hankjønn som før, f.eks. allmenning, femkroning, presenning, terning, sogning.

Hankjønnsord og hunkjønnsord med utgang på -er i entall og med valgfri eller obligatorisk sammendraing i flertall (typen bever) beholder i entall den bøyningen de har nå.
Disse flertallsvedtakene kommer i tillegg:
1 Den tidligere sideformen på -er (f.eks. [beverer]) i ubestemt flertall går ut (jf. punkt 1.1.3)
2 I utgangen -rer blir slutt-r-en valgfri, for eksempel bevrer > bevre(r)
3 Disse hankjønnsordene får overgang fra obligatorisk til valgfri sammendraing: baluster, ilder, kader, kalander, klunger, kvader, manøver, meander, oter, pilaster, seder, seier, sommer, spiker, ulster, vedder, vinter, åker

Verb som tidligere har hatt valgfri vokalisme au/ø i preteritum, får nå valgfritt ø/øy:
frøs/frøys (før: fraus/frøs)

Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne bøyningen: juge - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug, punkt 1.2.1.6)

S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på den måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Disse infinitivs- og presensformene går dermed ut (også i sammensatte verb): fåes, gies, gåes, haes, taes. Som unntak blir sees stående. Videre går sis ut, jf. presens aktiv sier.
Den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)

Adjektiv med utgang på -en etter vokal
Slike adjektiv skal bøyes etter dette mønsteret: gåen - gåent - gåene.

Adjektiv av typen fillet(e), steinet(e), dvs. avledninger av substantiv, skal fremdeles ha valgfri grunnform:
et fillet el. fillete teppe, teppet er fillet el. fillete

sju el. syv (før: sju)
(Formene tyve og tredve er ikke godkjent.)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

 

 

ill. Helge Hansen2005-reformen: Oversikt ord for ord over de viktigste endringene

Endringene er kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.

 

De viktigste endringene for den jevne mann:

bunn el. botn (bonn)
bygge - bygget/bygde - bygget/bygd
duk(k)nakka
el. duk(k)nakket (før: dukknakka el. dukknakket)
flere/fler
hverken/verken
høytaler/høyttaler
juge
(før bare ljuge) - juger - jugde - jugd
mer/mere
sju
el. syv (før: sju)
tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
tre el. træ v. (om nål; før: træ)
varsko el. varsku s., v. og interj. (før: varsku)

 

Alfabetisk oversikt over enkeltord som er berørt av 2005-reformen

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aelig oslash aring

 

 

 

a

  • abbor (før: abbor el. åbor)
  • ad- el. at- (før: at-) ad- blir godkjent som forledd ved siden av at- i sms. foran ustemt konsonant: adferd, adkomst, adskille, adskillig, adsplitte(lse), adsprede(lse), adspredt
  • adjø får denne bøyningen: adjøet, adjø(er), adjøa el. adjøene (før: bare adjø i ubestemt flertall)
  • advare (før: advare el. åtvare)
  • albue (før: alboge el. albue)
  • aldere/aldre(r) (før: aldere[r]/aldrer)
  • ale - alet/alte - alet/alt (før: ale, alte [ol], alt)
  • allmenningen (ikke -a)
  • allmue (før: allmue el. allmuge)
  • anstøtsstein el. anstøtssten (før: anstøtsstein)
  • ansvar, se til ansvar
  • aske (før: aske el. oske)
  • atferd (før: atferd el. åtferd)
  • avfeie - avfeiet/avfeide - avfeiet/avfeid
  • avskygning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

b

  • ba/bad
  • bakst (før: bakst el. bakster)
  • bale - bala/balet/balte - bala/balet/balt
  • barnefødt (før: -fødd el. -født)
  • berserkergang el. berserk(s)gang (før: berserk(s)gang)
  • beruse - berusa/beruset/beruste - berusa/beruset/berust
  • bestselger (før: bestselger el. bestseller)
  • bety - betød/betydde - betydd
  • bevere/bevre(r) (før: bevere[r]/ bevrer)
  • bjelle (før: bjelle el. bjølle)
  • bleike - bleika/bleiket/bleikte - bleika/bleiket/bleikt
  • bleke - bleka/bleket/blekte - bleka/bleket/blekt
  • bli - ble/blei - blitt (før: ble/blei el. vart i preteritum)
  • blomst (før: blomst el. blomster)
  • blø (før: blø el. bløde)
  • blåving(e) (insekt; før: blåveng el. blåvinge)
  • bod/bu Fordelingen av disse to formene blir regulert slik (før: uklar normering):
    1 bod el. bu i betydningen opplagshus, oppbevaringsrom, vareutsalg (kjeller-, mat-, ved-, pakk-, sjø-, toll-, kram-)
    2 bu i betydningen enkelt lite hus til midlertidig oppholdssted (hvilebu/kvilebu, rorbu, seterbu)
    3 kakebu
  • botn el. bunn (bonn)
  • bredsel (før: bredsel el. bredsle)
  • breie (bre) - breiet/breide - breiet/breid
  • briste - brast - bristet (før: bristet el. brustet i partisipp)
  • briste v. (før: breste el. briste)
  • bristfri (før: brestfri)
  • bristløs (før: brestløs)
  • brud (før: brud el. brur)
  • bry - brød/brydde - brydd
  • brystning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • brøt/brøyt (før: braut/brøt)
  • bunn el. botn (bonn)
  • bygge - bygget/bygde - bygget/bygd
  • bød/bøy (før: baud/bød)
  • bøye - bøyet/bøyde - bøyet/bøyd

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

c

d

  • daue v. (før: daude el. daue)
  • De britiske øyer (før: De britiske øyene, vær obs på feil i siste utgave av Tanums store rettskrivningsordbok)
  • De masuriske sjøer (før: De masuriske sjøene)
  • De ostindiske øyer (før: De ostindiske øyene)
  • De vestindiske øyer (før: De vestindiske øyene)
  • demme - demmet/demte - demmet/demt
  • Den forbudte by (før: Den forbudte by(en))
  • Den kinesiske mur (før: Den kinesiske mur(en))
  • Det indiske hav el. Indiahavet (før: Indiahavet)
  • Det karibiske hav el. Karibhavet (før: Det karibiske havet el. Karibhavet)
  • Det kaspiske hav el. Kaspihavet (før: Kaspihavet)
  • digerdøden el. digerdauden.
  • dobb el. dobbe (øredobb; før: dobbe)
  • dra (før: dra el. drage) (og draing, også i sms.; før: draing el. draging)
  • dro/drog
  • drotten (herre, før: drotten el. drottin)
  • drøvel (før: drøpel el. drøvel)
  • duk(k)nakka el. duk(k)nakket (før: dukknakka el. dukknakket)
  • dykkert (spiker med lite hode, før: dykker el. dykkert)
  • dø - døde - dødd (før også dødde i preteritum)
  • døgn (før: døgn el. døger; vardøger blir stående)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

e

  • eie - eiet/eide/åtte - eiet/eid/ått
  • ekorn (før: ekorn el. ikorn)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

f

  • farvel valgfritt farvel el. farvel(l)er i ubestemt flertall (før: bare farvel)
  • favn s. (før: famn el. favn)
  • favne v. (før: famne el. favne)
  • feil får denne bøyningen: feilen, feil, feila/feilene (før: bare feilene i bestemt flertall)
  • femkroningen (ikke -a)
  • fendere/fendre(r) (før: fendere[r]/fendrer)
  • ferdsel (før: ferdsel el. ferdsle)
  • festemø el. festemøy (før: festemøy)
  • festninga el. festningen (før: festningen)
  • fibere/fibre(r) (før: fibere[r]/fibrer)
  • fikkel (før: fikl)
  • filistere/filistre(r) (før: filistere[r]/filistrer)
  • fingerbredde (før: fingerbredd(e) el. fingerbreidd)
  • fingre(r) (før: fingrer)
  • fjon får valgfritt fjon el. fjoner i ubestemt flertall (før: fjon)
  • fjøre/fjære s. og v.
  • flat(t)jern, flat(t)stål (før: flatjern, flatstål)
  • fler el. flere (før: flere)
  • flere, se flere
  • flyge- el. flyve- (før: flyge-)
  • flyger el. flyver (før: flyger)
  • flygning (i betydningen ’enkelt flyreise’ (engelsk ’flight’)) (jf. flygning el. flyvning)
  • flygning el. flyvning (før: flyging)
  • flyktningen (ikke flyktninga)
  • fløt/fløyt (før: flaut/fløt)
  • fløy (før: flaug/fløy)
  • foldekniv el. follekniv (før: follekniv)
  • forebygge - forebygget/forebygde - forebygget/forebygd
  • forene - forenet/forente - forenet/forent
  • fornemme - fornam/fornemma/fornemmet - fornemma/fornemmet
  • fornøye - fornøyet/fornøyde - fornøyet/fornøyd
  • forsagt (før: forsagd el. forsagt)
  • forstue v. (før: forstue el. forstuve)
  • fortryde v. (før: fortryte)
  • fortrydelig (før: fortrytelig)
  • framførsel (før: framførsel el. framførsle)
  • framåt (som før) (jf. framåt/fremad med framleis/fremdeles.)
  • fremmed adj. (før: fremmed el. fremmend)
  • frøs/frøys (før: fraus/frøs)
  • fylde (før: fylde el. fylle)
  • føde - fødte - født (også i sms.) (før også fødde, fødd)
  • føk/føyk (før: fauk/føk)
  • følge v. og s. (før: følge el. følgje; fremdeles følgje = heimanfølgje)
  • føll (før: føl el. føll)
  • føye - føyet/føyde - føyet/føyd
  • fås (infinitivs- og presensformen fåes går ut (også i sammensatte verb))

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

g

  • ga/gav
  • gauk(e)syre el. gjøk(e)syre (før: gauk(e)syre)
  • genitalier (før: genitalia el. genitalier)
  • gis (infinitivs- og presensformen gies går ut (også i sammensatte verb))
  • gjelde - gjaldt - gjeldt (før: galdt el. gjaldt i preteritum)
  • gjemsel el. gjømsel (før: gjemsel el. gjømsel el. gjømsle)
  • gjev (før: gjev el. gjæv)
  • gjevhet (før: gjevhet el. gjævhet)
  • gjeving (før: gjeving el. gjæving)
  • gjøv/gøyv (før: gauv/gjøv)
  • glasere (før: glasere el. glassere)
  • glass (før: glas el. glass)
  • glede (før: gle el. glede)
  • glissen (før: glisen el. glissen)
  • gløde (før: glø el. gløde)
  • gnage - gnaget/gnagde/gnog - gnaget/gnagd
  • gnikke (før: gnike el. gnikke) (fortsatt gniken adj. og gniker s.)
  • gniste og gnistre skal ordbokføres som to forskjellige verb (før: uklar normering)
  • godtruen godtruent godtruene
  • gomme (før: gumme)
  • grønn (før: grøn el. grønn)
  • gråte - gråt - grått (før: gråt el. gret i preteritum)
  • gudsforgåen gudsforgåent gudsforgåene
  • gæren/galen
  • gærning/galning
  • gåen - gåent - gåene
  • gåen gåent gåene
  • gås (infinitivs- og presensformen gåes går ut (også i sammensatte verb))

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

h

  • hafelle (før: hafelle el. hagfelle; en type gjerde)
  • halvgåen halvgåent halvgåene
  • hammere/hamre(r) (før: hammere[r]/hamrer)
  • hamstere/hamstre(r) (før: hamstere[r]/hamstrer)
  • has (infinitivs- og presensformen haes går ut (også i sammensatte verb))
  • havfrue (havfru går ut)
  • havn (for skip, før: hamn el. havn; fremdeles hamn el. havn i betydningen ’beite’)
  • havne (før: hamne el. havne ’ende der el. der’)
  • he(i)lårig, f.eks. he(i)lårig vegsamband (før: uklar normering)
  • helle (alle betydninger) - hellet/helte - hellet/helt
  • hellebardér (før: hellebardér el. hellebardist)
  • hengsel (før: hengsel el. hengsle)
  • hilse (før: hilse el. helse; substantivet helsing blir stående)
  • hue (før: hue el. huve)
  • hugge - hugget/hugde/hugg - hugget/hugd
  • hugsen, stutthugsen adj. (som før)
  • huke (huke seg ned) - huka/huket/hukte - huka/huket/hukt
  • huldra/hulderen
  • huldre(r) (før: huldrer)
  • hule (ut) - hulet/hulte - hulet/hult
  • husk s. (før: hugs el. husk)
  • huske v. (før: huske el. hugse)
  • husvære (husvær går ut)
  • hverken el. verken (før: verken)
  • hvesse - hvesset/hvesste - hvesset/hvesst
  • hvete (før: hvete el. kveite)
  • hvitbjørn el. kvitbjørn (isbjørn; før: kvitbjørn)
  • hvitting (før: hvitting el. kviting)
  • hyre - hyra/hyret/hyrte - hyra/hyret/hyrt
  • hæle el. herde (holde ut, tåle; før: herde)
  • høgere (før: høgere el. høgre)
  • høgest (før: høgest el. høgst)
  • høring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • hørsel(s)vern (før: hørselsvern)
  • høyde -n el. høgde -a/-en el. høgd -a/-en (i topografisk betydning)
  • høyde el. høgde (før: høyde el. høgde om hopp, ellers høyde el. høgd)
  • høyt(t)aler el. høgtaler (før: høyttaler el. høgtaler)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

i

  • i hjel (før: i hel el. i hjel)
  • ild (før: eld el. ild) (sms. med eld- el. eld(s)- som eneform blir stående)
  • ildere/ildre(r) (før: ildrer)
  • ilderne/ildrene (før: ildrene)
  • ildmørje (før: eldmørje el. ildmørje)
  • illsvien (som svir sterkt) illsvient illsviene
  • innerst (før: innerst el. inst)
  • innfatning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • istre(r) (før: istrer)

Tilbake til toppen av siden.

 

 

j

  • jage - jog/jaga/jaget/jagde - jaga/jaget/jagd (jog i en viss betydning: det jog en iling gjennom ham)
  • jekteving(e) (kahytt i jekt; før: jekteveng)
  • jug -et (tas inn i rettskrivningen, også juge)
  • juge (før bare ljuge) - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug)
  • juggel (før: jugl)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

k

  • kadere/kadre(r) (før: kadrer)
  • kaderne/kadrene (før: kadrene)
  • kahytt (kahytte går ut)
  • kalendere/kalendre(r) (før: kalendere[r]/kalendrer)
  • kalibere/kalibre(r) (før: kalibere[r]/kalibrer)
  • kandelabere/kandelabre(r) (før: kandelabere[r]/kandelabrer)
  • kasserolle (kasseroll går ut)
  • kid el. kje (killingkjøtt; før: kje)
  • kirke (før: kirke el. kjerke)
  • kjekkel (før: kjekl)
  • klenge (klynge seg til) - klenget/klengte - klenget/klengt
  • klippfisk (før: kleppfisk el. klippfisk)
  • klø(y)vning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • kløv/kløyv (før: klauv/kløv)
  • knaus (knause går ut)
  • kneppe - kneppet/knepte - kneppet/knept
  • knoke (knok går ut)
  • knøen (tettvokst) knøent knøene
  • kold - i sms. som koldanretning, koldgaffel, koldjomfru (før: kaldjomfru el. koldjomfru)
  • koldt - i sms. som koldtbord, koldtkjøkken (før: kaldtbord el. koldtbord)
  • kompass (før: kompass el. kompas)
  • kreke - kreka/kreket/krekte - kreka/kreket/krekt (før: kreke, krak/krekte, kreket/krekt)
  • kreve - krevet/krevde - krevet/krevd
  • krik (krike går ut)
  • krill (før: kril el. krill)
  • krongle (før: krongle el. krungle)
  • kronglet(e) (før: kronglet(e) el. krunglet(e))
  • krøke - krøka/krøket/krøkte - krøka/krøket/krøkt
  • krøkels (krøkelse)
  • krøp/krøyp (før: kraup/krøp)
  • kvakkel (før: kvakl)
  • kvesse - kvessa/kvesset/kvesste - kvessa/kvesset/kvesst

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

l

  • lagesild el. lagasild el. lågåsild (før: lagasild el. lågåsild)
  • laus/løs
  • lausbikkje el. løsbikkje (før: lausbikkje)
  • lausdans el. løsdans (før: lausdans)
  • lausgamp el. løsgamp (før: lausgamp)
  • lauskar el. løskar (før: lauskar)
  • lausnaut el. løsnaut (før: lausnaut)
  • legninga/legningen (før: legningen)
  • lene - lenet/lente - lenet/lent
  • lett-truen lett-truent lett-truene
  • ligustere/ligustre(r) (før: ligustere[r]/ligustrer)
  • lindring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • list (golvlist, taklist) (liste utgår; bare list skal føres opp i ordbøker med fordeling på list- og liste- i sms.)
  • lorje el. lørje (før: lorje)
  • lue (før: lue el. luve)
  • luftspeiling (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • lurvetass (lurvetasse går ut)
  • lysning el. lysing (kunngjøring; før: lysing)
  • løy (før: laug/løy) (gjeldende former blir ljuge - løy, lyge - løy og lyve - løy; jf. juge)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

m

  • magistere/magistre(r) (før: magistere[r]/magistrer)
  • manikyr (manikyre går ut)
  • mann(e)dauden
  • manøvere/manøvre(r) (før: manøvrer)
  • manøverne/manøvrene (før: manøvrene)
  • marg (før: marg el. merg)
  • maria- blir eneform i sms. der det før var valgfritt mari- el. maria-: marianøkleband el. -bånd, marianøkleblom (før: mari(a)nøkleband el. -bånd, mari(a)nøkleblom); marihand el. marihånd (før: marihand)
  • marked (før: marked el. marknad)
  • mer el. mere (før: mer)
  • mer, se mer
  • mestere/mestre(r) (før: mestere[r]/mestrer)
  • midd (før: midd el. mit)
  • middel (før: midel el. middel)
  • ministere/ministre(r) (før: ministere[r]/ministrer)
  • mishuske v. (før: mishugse el. mishuske)
  • miss (ta i miss, før: miss el. mist)
  • mose - mosa/moset/moste - mosa/moset/most
  • muge (før: mue el. muge)
  • munning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • muttere/mutre(r) (før: muttere[r]/mutrer)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

n

  • nederst (før: nederst el. nedst)
  • negere/negre(r) (før: negere[r]/negrer)
  • neie - neia/neiet/neide - neia/neiet/neid
  • nevre(r) (før: nevrer)
  • nære (livnære; ha) - næret/nærte - næret/nært
  • nøre - nøret/nørte - nøret/nørt
  • nøs/nøys (før: naus/nøs)
  • nøt/nøyt (før: naut/nøt)
  • nåen (dødbleik, elendig) nåent nåene

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

o

  • oleandere/oleandre(r) (før: oleandere[r]/oleandrer)
  • oppstylt(r)a/oppstylt(r)et adj. (som før)
  • otere/otre(r) (før: otrer)
  • oterne/otrene (før: otrene)
  • ovn (før: omn el. ovn)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

p

  • pantere/pantre(r) (før: pantere[r]/pantrer)
  • patere patre(r) (før: patere[r]/ patrer)
  • pedikyr (pedikyre går ut)
  • pel el. pæl s. (før: pæl); bopel (som før)
  • pele el. pæle v. (før: pæle)
  • petimetere/petimetre(r) (før: petimetere[r]/petimetrer)
  • piss(e)prat (før: pisseprat)
  • pjoltere/pjoltre(r) (før: pjoltere[r]/pjoltrer)
  • plire - pliret/plirte - pliret/plirt
  • pløye - pløyde - pløyd (før også pløgde, pløgd)
  • prale - pralet/pralte - pralet/pralt
  • premiss (premisse går ut)
  • presenningen (ikke -a)
  • påskjønne - påskjønnet/påskjønte - påskjønnet/påskjønt

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

q

r

  • rakst (før: rakst el. rakster)
  • ravn (før: ramn el. ravn)
  • realia (før: realia el. realier)
  • regne (før: regne el. rekne)
  • regning (før: regning el. rekning)
  • reile (reil)
  • reise blir eneform for ordet i vanlig bruk; formen reis står ved lag i visse sammenhenger som ’gjøre sin siste reis’ og «førstereisgutt» (jf. vendereis)
  • rekke (rekke opp et strikketøy) - rekket/rek(k)te - rekket/rek(k)t
  • rekst (før: rekst el. rekster)
  • revne s. og v. (før: revne el. rivne)
  • revolt (revolte går ut)
  • rugl (før: rugl el. ruggel)
  • rukkel (før: rukl el. rukkel)
  • ryllik (før: ryllik el. røllik)
  • ræv (før: rauv el. ræv)
  • røk(e)/røyk(e)
  • røk/røyk (før: rauk/røk)
  • røke (r. sigaretter) - røkte - røkt (som før), men røke (behandle med røk; r. fisk) - røket/røkte - røket/røkt
  • røt/røyt (før: raut/røt)
  • røyke (i alle betydninger) - røyka/røykte - røyka/røykt
  • røyne - røyna/røynet/røynte - røyna/røynet/røynt
  • råde - rådet/rådde - rådet/rådd
  • rådførsel (før: rådførsel el. rådførsle)
  • rådslagning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

s

  • salamandere/salamandre(r) (før: salamandere[r]/salamandrer)
  • sale - salet/salte - salet/salt
  • samtykke - samtykket/samtykte - samtykket/samtykt
  • sees (blir stående, jf. gis, gås, has, tas) (den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)
  • seiere/seire(r) (før: seirer)
  • seierne/seirene (før: seirene)
  • selvmorderisk (før: selvmorder(i)sk)
  • setra/seteren (før: setra [seteren])
  • setre(r) (før: setrer)
  • sikkel (før: sikl el. sikkel)
  • sildekonge (sildekong går ut)
  • sinke (før: sinke el. seinke)
  • siv (før: sev el. siv)
  • sjangere/sjangre(r) (før: sjangere[r]/sjangrer)
  • sju el. syv (før: sju)
  • sjuende el. syvende (før: sjuende)
  • sjøleies (om sjøvei, før: sjølei(e)s)
  • sjølmorderisk (før: sjølmorder(i)sk)
  • skade (før: ska el. skade)
  • skall (før: skal el. skall)
  • skau/skog
  • ski skal bøyes slik: skia/skien, ski/skier, skia/skiene (før: bare skiene i bestemt flertall)
  • skifere/skifre(r) (før: skifere[r]/skifrer)
  • skinnving(e) (flaggermus; før: skinnveng)
  • skite - skeit/skjet - skitt (før: skeit i preteritum)
  • skjøt/skøyt (før: skaut/skjøt)
  • skjøv/skøyv (før: skauv/skjøv)
  • sko skal bøyes slik: skoen, sko, skoa/skoene (før: flertall sko/skor, skoene/skorne i flertall)
  • skramme (før: skramme el. skråme)
  • skrelle (s. poteter) - skrella/skrellet/skrelte - skrella/skrellet/skrelt
  • skru v. (før: skru el. skru(v)e)
  • skuldre(r) (før: skuldrer)
  • skvakkel (før: skvakl)
  • skylle - skyllet/skylte - skyllet/skylt
  • skynde - skyndet/skyndte - skyndet/skyndt
  • skyve (før: skuve el. skyve; eneformene endeskuv, skuvrand, skuvseng blir stående)
  • skårunge (skårung går ut)
  • slektningen (ikke slektninga)
  • slisse (sliss går ut)
  • slokke/slukke
  • sludd (før: sludd el. slut)
  • sløre - sløra/sløret/slørte - sløra/sløret/slørt
  • sløye - sløya/sløyet/sløyde - sløya/sløyet/sløyd (før: sløye, sløyde/sløgde, sløyd/sløgd)
  • smalahove (før: smalehovud)
  • smøg/smøyg (før: smaug/smøg)
  • sneie - sneia/sneiet/sneide - sneia/sneiet/sneid
  • snydenstrup s. (før: snytenstrup)
  • sogningen (ikke -a)
  • sommere/somre(r) (før: somrer)
  • sommerne/somrene (før: somrene)
  • sose - sosa/soset/soste - sosa/soset/sost
  • speile - speila/speilet/speilte - speila/speilet/speilt
  • speke - speket/spekte - speket/spekt
  • spenning (elektrisk og mental) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • spikere/spikre(r) (før: spikrer)
  • spikerne/spikrene (før: spikrene)
  • spire - spiret/spirte - spiret/spirt
  • spjære -n el. spjær -et (rift, flenge; før: spjær -et)
  • spole - spolet/spolte - spolet/spolt
  • spottegjøk el. spottegauk (før: spottegauk)
  • spre el. sprede (før også spreie)
  • spreder (også i sms.; før: spreder el. spreier)
  • sprike - sprika/spriket/sprikte - sprika/spriket/sprikt
  • starr (før: starr el. storr)
  • stavn el. stevn (før: stamn el. stevn)
  • stein el. sten (i visse faglige sammenhenger, f.eks. i medisin: blære-, galle-, nyrestein el. -sten, stein- el. stendannelse; i juvelerfaget: (edle) steiner el. stener, smykkestein el. -sten; fruktstein el. -sten, stein- el. stenfrukt; steintøy el. stentøy) (før: bare stein, bortsett fra i edelste(i)n og øyeste(i)n)
  • stengsel (før: stengsel el. stengsle)
  • stevne s. og v. (før: stemne el. stevne)
  • stile - stilet/stilte - stilet/stilte
  • stille (stanse, stagge; liste (seg)) - stillet/stilte - stillet/stilt
  • stjele - stjal - stjålet (før: stele/stjele, stal/stjal, stålet/stjålet)
  • sto/stod
  • stolp(r)e v. (som før)
  • stolpe s. (før: stolpe el. stolpre)
  • strene - strena/strenet/strente - strena/strenet/strent
  • streve - strevet/strevde - strevet/strevd
  • strøk/strøyk (før: strauk/strøk)
  • sture - stura/sturet/sturte - stura/sturet/sturt
  • stylt(r)e v. (som før)
  • stylte s. (før: stylte el. styltre)
  • støkke (skvette til) - stokk/støkk - støk(ke)t (før: støkke, stokk, støk(ke)t)
  • sukkel (før: sukkel el sukl)
  • svartedauden
  • sveipe - sveipa/sveipet/sveipte - sveipa/sveipet/sveipt
  • svelle - svellet/svelte - svellet/svelt
  • sverge (før: sverge el. sverje)
  • svi (transitiv bruk) - sved/svei/svidde - svidd
  • svire - svira/sviret/svirte - svira/sviret/svirt
  • svive - sveiv/svev/svivet - svivd/svivet (før: svive, sveiv, svivd)
  • svovelstikke (svovelstikk går ut)
  • sylindere/sylindre(r) (før: sylindere[r]/sylindrer)
  • syte (sutre) - sytet/sytte - sytet/sytt
  • syv el. sju (før: sju)
  • syvende el. sjuende (før: sjuende)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

t

  • -tag-/-tak- (f.eks. deltager/deltaker)
  • tall (før: tal el. tall)
  • tas (infinitivs- og presensformen taes går ut (også i sammensatte verb))
  • tass (tasse går ut)
  • tegning (bilde) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
  • tekke (legge tak) - tekket/tekte - tekket/tekt
  • telle - tellet/telte/talte - tellet/telt/talt
  • terningen (ikke -a)
  • tie - tiet/tidde - tiet/tidd (før: tie, tidde/tagde, tidd/tagd)
  • tigere/tigre(r) (før: tigere[r]/tigrer)
  • til ansvar blir eneform, til ansvars blir tatt ut av rettskrivningen
  • tilførsel (før: tilførsel el. tilførsle)
  • tiltre (før: tiltre el. tiltrede)
  • tilvære (tilvær går ut)
  • ting skal bøyes slik: tingen, ting, tinga/tingene (før: bare tingene i bestemt flertall)
  • tinglys(n)ing (før: tinglysing)
  • tjern (før: tjern el. tjørn)
  • tjue (tyve er ikke godkjent)
  • tollepinne (tollepinn går ut)
  • tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
  • tre el. træ v. (om nål; før: træ)
  • treen (treaktig) treent treene
  • treffes - treffes - treftes - har treftes/truffes (før: trafs/traffes i preteritum og truffes i partisippet)
  • trengsel (før: trengsel el. trengsle)
  • treråte (treråt går ut)
  • tretti (tredve er ikke godkjent)
  • true (før: true el. truge)
  • trygge (sikre) - trygga/trygget - trygga/trygget (før også trygde, trygd)
  • trykke (presse, klemme) - trykket/trykte - trykket/trykt
  • trykke i betyd. «framstille tekst og bilder på papir» bøyes fortsatt slik: trykke - trykte - trykt
  • træ, se tre
  • træl el. trell s. (slit; før: trell)
  • træle el. trelle v. (slite; før: trelle)
  • trælet(e) (tillegg av ny betydning: slitsom; full av træler) (før: full av træler)
  • trælsom el. trellsom (slitsom; før: trellsom)
  • trå - tro/trådde/trådte - trådd/trådt (før: trå, tro/trådde, trådd)
  • tue (før: tue el. tuve)
  • tukkel (før: tukl el. tukkel)
  • tvunnet/tvinna el. tvinnet
  • tyngde (tyngd går ut)
  • tyngsel (før: tyngsel el. tyngsle)
  • tære - tæret/tærte - tæret/tært
  • tønne (før: tynne el. tønne)
  • tørre, se tore/tørre
  • tøt/tøyt (før: taut/tøt)
  • tåre (ved gråt) formen tår tas ut (men sms. tårøyd som før)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

u

  • udaude/udød (’brå el. fæl død’)
  • ufødt (før: ufødd el. ufødt)
  • uke (før: uke el. veke)
  • underbygge - underbygget/underbygde - underbygget/underbygd
  • utblås(n)ing (før: utblåsing)
  • utlys(n)ing (før: utlysing)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

v

  • vade - vadet/vadde - vadet/vadd
  • vadmel (før: vadmel el. vadmål)
  • vaiere/vaire(r) (før: vaiere[r]/vairer)
  • varsko el. varsku s., v. og interj. (før: varsku)
  • vendereis (vendereise går ut)
  • venne - vennet/vente - vennet/vent
  • verge s. og v. (før: verge el. verje)
  • vettlaus el. vettløs (før: uklar normering)
  • vev(e)kunst (før: vevekunst)
  • veve (alle betydninger, også i sms.) - veva/vevet/vevde - veva/vevet/vevd (før: veve, vevde/vov, vevd)
  • vidvanke (vidvank går ut)
  • vigsel (før: vigsel el. vielse el. vigsel; f.eks. om kirkevigsel og prestevigsel)
  • vigsel el. vielse (før: vigsel el. vielse el. vigsle; om vielse av ektepar)
  • vilden (i vilden sky, før: vilden el. villen)
  • ving(e) (før: veng el. ving(e); også i sms.)
  • vintere/vintre(r) (før: vintrer)
  • vinterne/vintrene (før: vintrene)
  • viss/hvis
  • vitenskap (før: vitenskap el. vitskap)
  • vri s. (før: vri el. vrid; vri(d)er og dørvri(d)er blir stående, jf. -en i verbalsubstantivet vri(d)ing)
  • vrien vrient vriene
  • vrist (før: rist el. vrist)
  • væte - vætet/vætte - vætet/vætt
  • vør(d)e v. (som før)
  • vørdnad s. (før: vørdnad el. vørnad)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

w

x

y

  • yre (myldre) - yret/yrte - yret/yrt
  • ytterst (før: ytterst el. ytst)

z

æ

ø

  • øde - ødet/ødte - ødet/ødt
  • ølle (drikke øl; før: øle)
  • østers valgfritt østers / østerser i ubestemt flertall (før: -er)
  • øve - øvet/øvde - øvet/øvd
  • øverst (før: øverst el. øvst)
  • øye(n)stikker (før: øyestikker)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

å

  • åkere/åkre(r) (før: åkrer)
  • åkerne/åkrene (før: åkrene)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Du kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider.

 

Lister på Korrekturavdelingen.no: