Punktum: Slik bruker du punktum i norsk

Punktum avslutter normalt en setning

  • Bilen må repareres.
  • Kongen mistet sin krone, men dronningen fant den i kjøleskapet.

Noen unntak: utropstegn, spørsmålstegn, tre prikker, enkelte punktoppstillinger m.m.

Punktum brukes i en del forkortelser

  • bl.a.
  • cand.mag.
  • dr.med.
  • ev.
  • kl.
  • hhv.

Legg merke til at noen forkortelser har punktum mellom hvert ledd (bl.a.), mens andre bare har ett punktum (hhv.). Det er særlig ved fare for forveksling med andre ord at det brukes flere punktum, for eksempel: bl.a.

 

> Les mer om forkortelser her

Vanligvis brukes ikke punktum ved forbokstavord (initialord)

  • NRK (Norsk rikskringkasting)
  • NTB (Norsk Telegrambyrå)
  • ROH (Royal Opera House)
  • SAS (Scandinavian Airline System)

Der initalordet er et egennavn, må man respektere skrivemåten som firmaet bestemmer.

Ikke punktum ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff

  • mm (millimeter), m (meter), ts (teskje), g (gram), hg (hekto)
  • dkr (danske kroner), kr (kroner), rbl (rubler), FIM/fmk (finske mark)
  • Au (gull), He (helium)

> Les mer om forkortelser her

Ikke punktum ved bøkene i Bibelen

  • 1. Mos
  • 2. Krøn
  • Luk (Lukas)
  • Esek
  • Rom (Romerbrevet)

> Se forkortelser i Bibelen her

Ikke punktum som tusenskille i store tall

  • 50 000
  • 2 000 000

Her bør du absolutt bruke hardt mellomrom i stedet for vanlig mellomrom for å unngå at tallet blir delt ved linjeskift. I enkelte sammenhenger finnes det imidlertid ingen mulighet for å bruke hardt mellomrom, for eksempel Facebook. Da bør du vurdere å bryte regelen og skrive punktum som tusenskille: 50.000. Regler er, som kjent, til for å brytes. Selv de mest trangsynte regelryttere skjønner det når man ser på tallet i eksempelet nedenfor:

Tusenskille - tusenskilletegn

 

> Les mer om talluttrykk her

Punktum brukes ved ordenstall og datoer (merk: punktum etter dag og måned)

  • 1. (første)
  • 2. (andre)
  • 10. (tiende)

> Les mer om ordenstall her

Ved oppramsinger av ordenstall skal komma brukes på vanlig måte: 1., 8., 17. og 27. mai er spesielle dager. Også to punktum ved eksempler som 17.–18. mai.

> Les mer om flere tegn etter hverandre her

Merk: Det skal bare være ett punktum når en setning avsluttes med en forkortelse eller et ordenstall: Kortest hår hadde Olav 5.

Olav 5. (Olav den femte)

17. mai

31. desember

13.4.

7.7.2000

Datoer kan fra 2014 også ha formatet år-månad-dag i teknisk bruk. I allmennspråket og i løpende tekst er fremdeles bare formatet dag-månad-år riktig.

> Les mer om datoer her

Punktum brukes som skilletegn i tidsuttrykk

  • kl. 15.00 (kl. 15:00 eller 1500). I 2014 godkjente Språkrådet bruk av kolon i klokkeslett. Nå kan du derfor skrive 21:30, 2130 eller 21.30.

 

Tre punktum

Bruk av tre punktum bør erstattes av spesialtegnet for tre prikker.

> Les mer om hvordan du bruker tre prikker her