De viktigste rettskrivningsendringer i 2005-reformen

Rettskrivningsendringene gjelder fra 1. juli 2005. De ble fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene som gjelder bokmål. Former som ikke innebærer forandringer for den vanlige bokmålsbruker, er ikke tatt med.

Man kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider. Endringene skal være kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.

rettskrivning

En liste over de viktigste enkeltord som blir berørt av endringene, finnes her.

 

Hovedendringene

Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort: sto/stod (før: stod [sto])
Enkelte sideformer tas ut av rettskrivningen. Skråstreken mellom bokmålsformene betyr valgfrihet.

Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.

Sideformer i preteritum på [-dde] og perfektum partisipp på [-dd] tas ut.
Det gjelder disse verbene: avdreie, avleie, breie, dreie, fordreie, forføye, forpleie, frøye, føye, greie, innføye, innleie, innreie, kadreie, kleie, leie, meie, naie, pleie, reie, rettleie, skreie, røye, sneie, spreie, tilføye, utbreie, vedføye.

Sideformer på [-d] i preteritum i verb av typen gli tas ut.
Det gjelder disse formene: bestreid, gleid, gneid, leid (i li(de) (pines) og i li (om tid)), reid, skleid, skreid, streid, sveid, vreid.

Som hovedregel skal geografiske navn av typen Den/Det/De + adjektiv + substantiv ha substantivet i ubestemt form.

Ord med suffikset -ning får valgfritt hunkjønn eller hankjønn, f.eks. legninga el. legningen (før: legningen), festninga el. festningen (før: festningen).
Unntak: personbetegnelser, f.eks. flyktningen og slektningen (som før).
Unntak fra unntak: ord der biologisk kjønn tilsier hunkjønn, f.eks. dronninga el. dronningen (som før).
Noen ord med utgang på -ning (ikke suffikset -ning) skal ha hankjønn som før, f.eks. allmenning, femkroning, presenning, terning, sogning.

Hankjønnsord og hunkjønnsord med utgang på -er i entall og med valgfri eller obligatorisk sammendraing i flertall (typen bever) beholder i entall den bøyningen de har nå.
Disse flertallsvedtakene kommer i tillegg:
1 Den tidligere sideformen på -er (f.eks. [beverer]) i ubestemt flertall går ut (jf. punkt 1.1.3)
2 I utgangen -rer blir slutt-r-en valgfri, for eksempel bevrer > bevre(r)
3 Disse hankjønnsordene får overgang fra obligatorisk til valgfri sammendraing: baluster, ilder, kader, kalander, klunger, kvader, manøver, meander, oter, pilaster, seder, seier, sommer, spiker, ulster, vedder, vinter, åker

Verb som tidligere har hatt valgfri vokalisme au/ø i preteritum, får nå valgfritt ø/øy:
frøs/frøys (før: fraus/frøs)

Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne bøyningen: juge - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug, punkt 1.2.1.6)

S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på den måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Disse infinitivs- og presensformene går dermed ut (også i sammensatte verb): fåes, gies, gåes, haes, taes. Som unntak blir sees stående. Videre går sis ut, jf. presens aktiv sier.
Den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)

Adjektiv med utgang på -en etter vokal
Slike adjektiv skal bøyes etter dette mønsteret: gåen - gåent - gåene.

Adjektiv av typen fillet(e), steinet(e), dvs. avledninger av substantiv, skal fremdeles ha valgfri grunnform:
et fillet el. fillete teppe, teppet er fillet el. fillete

sju el. syv (før: sju)
(Formene tyve og tredve er ikke godkjent.)

 

Tilbake til toppen av siden.