Kommaregler – de viktigste kommareglene

Kommaregler er viktige, men feil bruk av komma fører heldigvis sjelden til at noen dør (heng ham, ikke vent til jeg kommer / heng ham ikke, vent til jeg kommer). De viktigste kommareglene er imidlertid relativt enkle å forstå. Behersker man reglene nedenfor, er man et godt stykke på vei.

 

Komma etter leddsetning som står først i en helsetning:

  • Da Isolde kom, døde Tristan.
  • Hvis du vil ha billetter til festspillene, må du søke sju år i forveien.
  • Når Ole setter seg foran PC-en, forsvinner han inn i sin egen verden.

Dersom leddsetningen kommer til sist, skal det ikke være komma:

  • Tristan døde da Isolde kom.

 

Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men

  • Else skjønte ingenting, men Eva lo hjertelig.
  • Petter skiftet jobb for tredje gang på to år, og Hege fulgte opp med sin andre skilsmisse på to år.

Merk: Alltid tegn foran men, enten komma eller punktum.

 

Komma etter innskutt leddsetning

  • Bonden som dro til kirkegården, forelsket seg i bibliotekaren. (Men de andre bøndene gjorde det ikke.)
  • Boken som lå på bordet, var min. (Her kan det være snakk om flere bøker, men det er den som ligger på bordet, som er min. Se neste punkt.)

 

Tilbake til toppen av siden.

Komma framfor leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening.

  • Han stanset bilen, slik at fotgjengeren kunne krysse gata. (Dersom leddsetningen ikke kan unnværes, skal det ikke være komma.)
  • Læreren roste elevene, som hadde gjort hjemmearbeidet. (Merk at meningen blir helt annerledes hvis det ikke står komma.)

Komma foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen

  • Filmen, som var i lengste laget, var tekstet på polsk.
  • Direktøren, som hadde vært ute på rangel, møtte ikke opp. (Det som står mellom kommaene her, er bare tilleggsopplysninger.)

 

Komma foran og etter forklarende tillegg (apposisjon)

  • Hovedstaden i Norge, Oslo, het før Kristiania.
  • Richard Wagner, 1800-tallets største operakomponist, oppholdt seg i Palermo mens han orkestrerte siste akt av Parsifal.

 

Komma ved tiltaleord, svarord og utropsord og andre (selvstendige) uttrykk

  • Ole, kan du komme hit?
  • Nei, Kåre, jeg er opptatt.
  • Å, disse smertene!
  • Ve, jeg dør!
  • Au, du tråkker på meg!
  • Herregud, så anstrengende!
  • Sussebass, du er så søt.
  • Hei sann, den satt!
  • Hei, Erna!
  • Mer fløte, kjære?
  • Stå på, Kristin! (Ikke det samme som: Stå på Kristin!)
  • Nå ja, helt gal var han vel ikke.
  • Maten er ferdig, ikke sant?
  • Kom hit med deg, din gjøk!
  • Hva handler denne boken om da, tro?
  • Ikke sitt på gravstøttene, takk!
  • Nå, mitt barn? Hva har De å si?
  • De må snakke høyere, menneske!
  • Min herre, fremfør det De har å si.
  • Ja, det forstår jeg godt. (Men: Dette laget, ja alle Tippeliga-lagene, må bedre økonomien.)

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står noen konjunksjon (men ikke foran «og» og «samt»)

  • Berit, Else, Gerd og Marit spiller golf.
  • Studenten skrev en avhandling om Mahler, Mozart, Nordheim samt Wagner.

Det skal ikke være komma før «og»! Det samme gjelder for «samt» når dette står foran det siste leddet i en oppramsing.

Merk også opplistinger av ordenstall, som for eksempel i datoer. Her forvirres mange av at et komma følger rett etter et punktum, men slik skal det altså være:

  • 11., 13., 15. og 17. mai

 

Komma foran anførende setninger (sa hun, mente han, ifølge statsministeren, påsto Per osv.)

  • – Du må ta på deg parykken, sa Haydn.
  • De fattige må klare seg selv, ifølge statsministeren.
  • Uteliggerne må ikke plage de rike, mente skipsrederne.
  • Skatten er altfor høy, påsto Norges rikeste mann.

 

Komma ved ledd som er trukket ut av setningen og anbrakt forrest eller bakerst

  • Du er en luring, du.
  • Kåre hadde vakkert hår, han òg.
  • Mozart, han hadde litt av en fantasi.

 

Komma i slike eksempler:

  • Det var en lang, lang reise.

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Kommaet bør sløyfes mellom to leddsetninger (bisetninger) dersom konjunksjonen ikke gjentas

  • Hvis helsa holder og økonomien er i orden, drar vi på ferie til Sicilia neste år.
  • Men: Hvis helsa holder, og hvis økonomien er i orden, drar vi på ferie til Mexico neste år.

 

Komma foran mens?

Det skal stå komma foran mens i uttrykk for en motsetning.

  • Ellen liker boller, mens Frank liker skolebrød.
  • Eirik liker Opel, mens Hanne liker Toyota.

Det skal normalt ikke være komma foran mens når det betyr «samtidig som».

  • Ikke snakk i mobiltelefon mens du kjører.
  • Ikke slå blyanten mot glassøyet ditt mens du er på jobbintervju.

 

Vanligvis ikke komma når flere predikater står til ett subjekt og disse er forbundet med en konjunksjon

  • Kåre satt på stubben og lo da kjerringa kom tilbake.

Men når en leddsetning er tilknyttet det første predikatet, settes komma:

  • Erna sov da Kåre knuste glasset, og hørte ikke noe.

Se Skriveregler for mer innfløkte eksempler.

 

Komma i desimaltall

Det skal brukes komma i desimaltall – ikke punktum.

  • 3,2 liter
  • 3,14

 

Ikke komma i slike eksempler:

  • Hvis ikke er du dum.
  • Som seg hør og bør røyker kongen.
  • Til tross for din åpenhet må jeg si nei.
  • I parentes bemerket vil jeg bare si at jeg er en seriemorder.
  • Som anført ovenfor skal det ikke være komma i disse eksemplene.
  • For å kunne yte bedre service har reisebyrået ansatt enda en kundebehandler.

 

Se for øvrig oversikten over de vanligste kommafeilene.

 

Hva er forskjellen på «et stort hvitt kjøkken» og «et stort, hvitt kjøkken»?

«Et stort hvitt kjøkken» er «et hvitt kjøkken som er stort». «Hvitt kjøkken» er overordnet. (Her er også faktorenes orden vesentlig, for det er ikke snakk om «et stort kjøkken som er hvitt».)

«Et stort, hvitt kjøkken» er «et kjøkken som er både stort og hvitt». (Her er faktorenes orden uvesentlig; vi kunne gjerne skrevet «et hvitt, stort kjøkken».)

Liknende eksempler

«Et lite hyggelig selskap» (= et ganske utrivelig selskap) versus «et lite, hyggelig selskap» (= et hyggelig og dessuten lite selskap)

«Et lite gudfryktig samfunn» (= et samfunn som er lite gudfryktig) versus «et lite, gudfryktig samfunn» (= et gudfryktig og dessuten lite samfunn)

 

Se også siden med noen av de viktigste kommafeilene.

 

Hovedkilder: Jan R. Tislevoll, Språkrådet og Finn-Erik Vinjes Skriveregler

 

Tilbake til toppen av siden.