Tegnsetting
Tegnsetting er like viktig å kunne som å stave ordene
riktig. Noen ganger er tegnsettingen avgjørende for setningens
mening. Det klassiske eksempelet som alle 
lærer
på barneskolen,
er setningen «Heng ham ikke vent til jeg kommer!» Plasseringen
av kommaet etter henholdsvis «ham» og «ikke» avgjør
den dødsdømtes skjebne.
Så avgjørende er heldigvis sjelden tegnsetting. Men for en som ønsker å formidle et budskap klart og tydelig, er det meget viktig å beherske de grunnleggende tegnsettingsreglene. Er det ikke derfor litt merkelig at ikke alle tekstforfattere i reklamebransjen, som jobber for kunder som skal selge et produkt, kan forskjellen på aksentene ´ og `, og forskjellen på aksent og apostrof?
Dersom du skal gjengi i skrift at Vålerenga-Klanen roper på Steffen Iversen, så skriver du ikke at de brølte «Steffen, Steffen.». Det avspeiler slett ikke intensiteten i ropene. Du skriver at de brølte «Steffen! Steffen!». Du synes kanskje dette er selvsagt? Det er faktisk ikke det. Mange er redde for å bruke utropstegnet. Men det er et viktig tegn, og må brukes med fornuft. Ikke for ofte, ikke for sjelden.
Man bør også bruke spørsmålstegn etter en spørresetning. «Synes du det er å ta i for hardt?» spør jeg dere. Mange journalister og forfattere bruker komma i stedet for spørsmålstegn her. Mange skriver også mekanisk «sier» i stedet for «spør».
At du behersker rettskrivning og tegnsetting, skaper et tillitsforhold mellom deg og leseren. Leseren merker at teksten er gjennomarbeidet. Jo flere feil teksten inneholder, jo mindre respekt får leseren for innholdet.
Se tegnsettingsgåten nedenfor. Klikk her eller på den svarte tekstboksen når du har løst gåten.
Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.