korrekturavdelingen logo


Korrekturavdelingens venner

På vår Facebook-side kan du stille spørsmål og delta i diskusjonen!

Delta i Korrekturavdelingens konkurranse og vinn Norsk etymologisk ordbok!

Norsk etymologisk ordbok

Bokmålsordboka

Nynorskordboka

Moderne dansk ordbok

Cambridge Dictionaries Online

 

 

Toppdomener over hele verden
Liste over forkortelser
Kommaregler
Vanlige skrivefeil
Romertall
Vanlige kommafeil
Leserne spør
Spesialtegn
Egennavn og fellesnavn

Kuriosa

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin

Kagge Forlag

 

Norsk rettskrivning

På noen områder blir du straffet hardt hvis du begår selv den aller, aller minste skrivefeil. Skriver du en ørliten bokstav feil i en Internett-adresse (URL), kommer du ikke frem dit du vil. Skriver du feil i en e-postadresse, vil mottakeren aldri få e-posten. Det samme hvis du taster ett siffer feil i et telefonnummer.

Heldigvis blir ikke alltid konsekvensene like store, men feil skaper brudd på tillitsforholdet mellom avsenderen og leserne. holberg om rettskrivningOg når slike feil gjentas og gjentas, kan man spørre seg om ikke det må få konsekvenser på sikt.

Illustrasjonen MAT-DIN MIRAKEL MEDISIN er fra bokryggen til en bok utgitt på forlaget Hilt & Hansteen. Det må være en av Norges verste bokrygger. Mirakelmedisin er særskrevet, det er brukt bindestrek i stedet for tankestrek, og så mangler det mellomrom før og etter bindestreken, slik at det nye ordet mat-din introduseres i norsk. Kvalitetskontroll tas ikke så alvorlig lenger.

rettskrivning på boktittelNorsk rettskrivning: du bør følge gjeldende rettskrivningsnorm

Vi har alle språklige kjepphester. Privat skriver jeg e-post uten bindestrek. Ubåt er uten bindestrek, og jeg tror ordet e-post kommer til å bli normert uten bindestrek om kort tid. Brukerne vil ikke ha den. Ordet brukes så ofte at en forenkling vil tvinge seg frem.

Men stort sett bør man følge gjeldende rettskrivningsnorm. De ordbøkene som følger den, er Tanums store rettskrivningsordbok og Bokmålsordboka (se søkeboks under menyen til venstre). Det er en forutsetning for god kommunikasjon at ikke språket selv tiltrekker seg unødvendig oppmerksomhet. Hvis alle følger samme norm, kan man konsentrere seg om innholdet. Dette skjønte Ludvig Holberg (se sitatet fra «Orthographiske Anmerkninger»), og det skjønner heldigvis de fleste som skriver i Norge i dag.

Språkrådet normerer rettskrivningen

Det er Språkrådet som bestemmer hva som er offisiell rettskrivning i Norge. De gjør en viktig jobb, men får mye ufortjent pepper i media. For hvert nytt forslag til rettskrivningsendringer blir de møtt med surmaget kritikk. Særlig opphetet blir stemningen når de foreslår fornorsket skrivemåte av engelske lånord. Men det er ingen grunn til å bli opprørt over slike forslag. I omtrent 150 år har det pågått et arbeid med å finne norsk skrivemåte av lånord. Ingen stusser over skrivemåter som redaktør, sjef, krem, byrå, miljø og sjåfør i dag. Til og med et ord som musikal blir både uttalt og skrevet på norsk vis i dag, men hvem ville vel trodd det da musical, uttalt på et slags engelsk, var enerådende?

Men noen ganger tar Språkrådet feil. Det var en feil å fjerne punktumene i en rekke forkortelser, som «f eks», «m m» og sist og absolutt verst «m o.h.». Men Språkrådet tar også hensyn til faktisk bruk; det ser man i 2005-reformen, som inneholder endringer mange hilser velkommen: fler/flere (før: flere), mer/mere (før: mer), sju/syv (før: sju) og verken/hverken (før: verken). Det opplever de brede lag av folket som rett og rimelig.

Godt språk er mer enn rettskrivning og tegnsetting

Godt språk er ikke bare at man skriver ordene riktig; like viktig er at man velger de riktige ordene, at man er presis når man skal være presis og tvetydig når man ønsker å være det, at man velger riktig stilnivå (det er gjerne en viss stilforskjell i nekrologer og drikkeviser), at man kan variere språket og så videre.

Godt språk får man av å lese god litteratur, lese mye. Og skrive, skrive mye. Blogging gir god skrivetrening. Det er også viktig å lytte og lese høyt for seg selv det man har skrevet. Det hjelper selvfølgelig å slå opp i bøker som Finn-Erik Vinjes Moderne norsk og Kunnskapsforlagets Språkvett, men en skribent som sitter og tenker på regler og korrekt språk hele tiden, får gjerne et forknytt og humørløst språk.

De fleste vil tjene på øvelser i å svømme friere i språket, trene på å hoppe fra sjanger til sjanger, slå seg mer løs når de skriver. Og det å benytte en synonymordbok og ikke alltid velge det mest inntørkede ordet i synonymordrekken, ville også være en velsignelse for manges språk.

 

Tilbake til toppen av siden.

 

 

Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren. Vi har dessverre ikke mulighet til å besvare spørsmål om rettskrivning.

Alle skrivereglene på dette nettstedet er, der ikke annet er nevnt, i samsvar med offisiell norsk rettskrivning.

Takk for tips og rettelser fra alle dere trofaste brukere!

Korrekturavdelingen er et hobbyprosjekt. Vi har dessverre ikke anledning til å besvare private henvendelser om språkspørsmål. Språkrådet, derimot, besvarer spørsmål fra publikum. Send spørsmål til sporsmal@sprakradet.no.

Webredaktør: Per-Erik Skramstad
| Korrekturavdelingens blogg
Utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Søkemotoroptimalisering ved Webkommunikasjon.no