Norsk rettskrivning
På noen områder blir du straffet hardt hvis du begår selv den aller, aller minste skrivefeil. Skriver du en ørliten bokstav feil i en Internett-adresse (URL), kommer du ikke frem dit du vil. Skriver du feil i en e-postadresse, vil mottakeren aldri få e-posten. Det samme hvis du taster ett siffer feil i et telefonnummer.
Heldigvis blir ikke alltid konsekvensene like store, men feil skaper
brudd på tillitsforholdet mellom avsenderen
og leserne. 
Og når slike feil gjentas og gjentas, kan man spørre
seg om ikke det må få konsekvenser på sikt.
Illustrasjonen til høyre er fra bokryggen til en bok utgitt på forlaget Hilt & Hansteen. Det må være en av Norges verste bokrygger. Mirakelmedisin er særskrevet, det er brukt bindestrek i stedet for tankestrek, og så mangler det mellomrom før og etter bindestreken, slik at det nye ordet mat-din introduseres i norsk. Kvalitetskontroll tas ikke så alvorlig lenger.
Norsk rettskrivning: du bør følge gjeldende rettskrivningsnorm
Vi har alle språklige kjepphester. Privat skriver jeg e-post uten bindestrek. Ubåt er uten bindestrek, og jeg tror ordet e-post kommer til å bli normert uten bindestrek om kort tid. Brukerne vil ikke ha den. Ordet brukes så ofte at en forenkling vil tvinge seg frem.
Men stort sett bør man følge gjeldende rettskrivningsnorm. De ordbøkene som følger den, er Tanums store rettskrivningsordbok og Bokmålsordboka (se søkeboks under menyen til venstre). Det er en forutsetning for god kommunikasjon at ikke språket selv tiltrekker seg unødvendig oppmerksomhet. Hvis alle følger samme norm, kan man konsentrere seg om innholdet. Dette skjønte Ludvig Holberg (se sitatet fra «Orthographiske Anmerkninger»), og det skjønner heldigvis de fleste som skriver i Norge i dag.
Språkrådet normerer rettskrivningen
Det er Språkrådet som bestemmer hva som er offisiell rettskrivning i Norge. De gjør en viktig jobb, men får mye ufortjent pepper i media. For hvert nytt forslag til rettskrivningsendringer blir de møtt med surmaget kritikk. Særlig opphetet blir stemningen når de foreslår fornorsket skrivemåte av engelske lånord. Men det er ingen grunn til å bli opprørt over slike forslag. I omtrent 150 år har det pågått et arbeid med å finne norsk skrivemåte av lånord. Ingen stusser over skrivemåter som redaktør, sjef, krem, byrå, miljø og sjåfør i dag. Til og med et ord som musikal blir både uttalt og skrevet på norsk vis i dag, men hvem ville vel trodd det da musical, uttalt på et slags engelsk, var enerådende?
Men noen ganger tar Språkrådet feil. Det var en feil å fjerne punktumene i en rekke forkortelser, som «f eks», «m m» og sist og absolutt verst «m o.h.». Men Språkrådet tar også hensyn til faktisk bruk; det ser man i 2005-reformen, som inneholder endringer mange hilser velkommen: fler/flere (før: flere), mer/mere (før: mer), sju/syv (før: sju) og verken/hverken (før: verken). Det opplever de brede lag av folket som rett og rimelig.
Godt språk er mer enn rettskrivning og tegnsetting
Godt språk er ikke bare at man skriver ordene riktig; like viktig er at man velger de riktige ordene, at man er presis når man skal være presis og tvetydig når man ønsker å være det, at man velger riktig stilnivå (det er gjerne en viss stilforskjell i nekrologer og drikkeviser), at man kan variere språket og så videre.
Godt språk får man av å lese god litteratur, lese mye. Og skrive, skrive mye. Blogging gir god skrivetrening. Det er også viktig å lytte og lese høyt for seg selv det man har skrevet. Det hjelper selvfølgelig å slå opp i bøker som Finn-Erik Vinjes Moderne norsk og Kunnskapsforlagets Språkvett, men en skribent som sitter og tenker på regler og korrekt språk hele tiden, får gjerne et forknytt og humørløst språk.
De fleste vil tjene på øvelser i å svømme friere i språket, trene på å hoppe fra sjanger til sjanger, slå seg mer løs når de skriver. Og det å benytte en synonymordbok og ikke alltid velge det mest inntørkede ordet i synonymordrekken, ville også være en velsignelse for manges språk.
Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.