De viktigste rettskrivningsendringer i 2005-reformen
Rettskrivningsendringene gjelder fra 1. juli 2005. De ble fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.
Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene som gjelder bokmål. Former som ikke innebærer forandringer for den vanlige bokmålsbruker, er ikke tatt med.
Man kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets
nettsider. Endringene skal være kommet med i de nye papirutgavene
av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik
Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet
2/2005.
En liste over de viktigste enkeltord som blir berørt av endringene, finnes her.
Hovedendringene
Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort: sto/stod
(før: stod [sto])
Enkelte sideformer tas ut av rettskrivningen. Skråstreken mellom bokmålsformene
betyr valgfrihet.
Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.
Sideformer i preteritum på [-dde] og perfektum partisipp
på [-dd] tas ut.
Det gjelder disse verbene: avdreie, avleie, breie, dreie, fordreie,
forføye, forpleie, frøye, føye, greie, innføye,
innleie, innreie, kadreie, kleie, leie, meie, naie, pleie, reie, rettleie,
skreie, røye, sneie, spreie, tilføye, utbreie, vedføye.
Sideformer på [-d] i preteritum i verb av typen gli tas
ut.
Det gjelder disse formene: bestreid, gleid, gneid, leid (i li(de) (pines) og
i li (om tid)), reid, skleid, skreid, streid, sveid, vreid.
Som hovedregel skal geografiske navn av typen Den/Det/De + adjektiv + substantiv ha substantivet i ubestemt form.
Ord med suffikset -ning får valgfritt hunkjønn eller
hankjønn, f.eks. legninga el. legningen (før: legningen),
festninga el. festningen (før: festningen).
Unntak: personbetegnelser, f.eks. flyktningen
og slektningen (som før).
Unntak fra unntak: ord der biologisk kjønn
tilsier hunkjønn, f.eks. dronninga el. dronningen (som før).
Noen ord med utgang på -ning (ikke suffikset -ning) skal ha hankjønn
som før, f.eks. allmenning, femkroning, presenning, terning, sogning.
Hankjønnsord og hunkjønnsord med utgang på -er
i entall og med valgfri eller obligatorisk sammendraing i flertall (typen
bever) beholder i entall den bøyningen de har nå.
Disse flertallsvedtakene kommer i tillegg:
1 Den tidligere sideformen på -er (f.eks. [beverer]) i ubestemt flertall
går ut (jf. punkt 1.1.3)
2 I utgangen -rer blir slutt-r-en valgfri, for eksempel bevrer > bevre(r)
3 Disse hankjønnsordene får overgang fra obligatorisk til valgfri
sammendraing: baluster, ilder, kader, kalander, klunger, kvader, manøver,
meander, oter, pilaster, seder, seier, sommer, spiker, ulster, vedder, vinter, åker
Verb som tidligere har hatt valgfri vokalisme au/ø i preteritum,
får nå valgfritt ø/øy:
frøs/frøys (før: fraus/frøs)
Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne bøyningen: juge - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug, punkt 1.2.1.6)
S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på den
måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Disse infinitivs-
og presensformene går dermed ut (også i sammensatte verb):
fåes, gies, gåes, haes, taes. Som unntak blir sees stående.
Videre går sis ut, jf. presens aktiv sier.
Den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s
- settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)
Adjektiv med utgang på -en etter vokal
Slike adjektiv skal bøyes etter dette mønsteret: gåen -
gåent - gåene.
Adjektiv av typen fillet(e), steinet(e), dvs. avledninger av substantiv,
skal fremdeles ha valgfri grunnform:
et fillet el. fillete teppe, teppet er fillet el. fillete
sju el. syv (før: sju)
(Formene tyve og tredve er ikke godkjent.)
Hva er riktig?
Er blitt eller har blitt? • Spanjol eller spanier? • Flere enn du / flere enn deg • Vennlig hilsen eller Med vennlig hilsen? • a eller ’a Jordmor-Matja? • barke sammen eller brake sammen? • enda eller ennå? • et eller ett?• hamsunsk eller Hamsunsk? • han eller ham? • hvems eller hvem sin eller hvis? • hvis eller viss? • idéen eller ideen?• i norsk eller på norsk? • internett eller Internett? • lengre eller lenger?• nitid eller nitidig • norsk eller Norsk? • stopp en hal eller stopp en halv? • to mellomrom etter punktum? • ut og gå eller ut å gå? •
Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.