Og eller å? Når skal du bruke å og når skal du bruke og?
Han har tidligere jobbet som førstekonsulent i Språkrådet.
Les intervju i Dagbladet
Siden infinitivsmerket «å» og konjunksjonen «og» uttales likt, kan det noen ganger være vanskelig å skille mellom dem i skrift. Infinitivsmerket «å» forteller at det som følger, er en infinitiv. Dersom vi ser eller skriver en «å», skal det derfor også alltid følge et verb i infinitiv.
Konjunksjonen (bindeordet eller sideordningsordet) «og» brukes mellom ord eller ordgrupper av samme type eller med samme funksjon. «Og» kan altså også stå mellom to infinitiver; som i eksemplet under, der «og» binder sammen de to siste infinitivene:
- Han skal prøve å lære å strikke og sy.
Her oppstår det ofte tvil. Fortidsprøven kan være til hjelp: Vi gjør setningen om til fortid og ser hvordan den oppfører seg:
- Han prøvde å lære å strikke og sy. (Fasit: Ok.)
Andre eksempler:
Tvilstilfelle: Skal du ut å/og reise?
Fortidsprøven: I går var du ute og reiste
Fasit: Skal du ut og reise?
Tvilstilfelle: Vil du slutte å/og erte?
Fortidsprøven: Du sluttet å erte
Fasit: Vil du slutte å erte?
Stå og, sitte og, ligge og
I konstruksjoner som «stå og ...», «sitte og ...», «ligge og ...» skal det alltid være «og».
- De kan stå og diskutere lenge. (Fortidsprøven: De stod og diskuterte lenge.)
- Jeg skal ligge og sove en stund. (Fortidsprøven: Jeg lå og sov en stund.)
Presens partisipp: sittende og lese
Det samme gjelder etter presens partisipp:
- De ble stående og diskutere, de ble liggende og sove. (Fortidsprøven: De stod og diskuterte. De lå og sov.)
Å i faste uttrykk
«Å» brukes i noen faste uttrykk:
- så å si
- vel å merke
- komme ut å kjøre
Vær snill og
«Være snill og» (+ «være god og» osv.):
Vi skriver: «Kan du være snill og komme?» «Kunne du være snill og hjelpe meg?» (Fortidsprøven: Du var snill og kom, Du var snill og hjalp meg)
Om vi føyer til et «så» foran adjektivet (her: snill), blir det naturlig med infinitiv: «Kan du være så snill å komme?» (Fortidsprøven: Du var så snill å komme.)
Husk
- «Å» står alltid foran en infinitiv.
- «Og» kan stå foran en infinitiv.
Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.