korrekturavdelingen logo
Korrekturavdelingens venner

 

 

Kursiv: Om bruk av kursiv i norsk

Kursiv er skråstilt tekst. I engelsk heter kursiv italic og verbet å kursivere heter «italicize». I norsk Word er hurtigtasten for kursiv Ctrl+k, mens det er Ctrl+i i den engelske versjonen. Se for øvrig oversikten over hurtigtaster i Windows. Reglene for hvordan man skal håndtere kursiv er ikke normert, men må basere seg på tradisjon og sunn fornuft.

Strengt tatt er kursiv ikke bare skråstilt skrift, men en egen skriftform (som bygger på kansellihåndskrifter i Italia ca. år 1500). Bare å skråstille antikva (skrifttyper med seriffer) regnes av profesjonelle typografer og designere for å være mindreverdig.

 

kursiv

Kursiv for å markere trykk i setningen

Vi anbefaler at man bruker kursiv og ikke aksent ved markering av trykk. Bruk av aksent i slike tilfeller (særlig i ordet «det») er en etterlevning av skrivemaskinepoken. Det er ulogisk at man skal markere trykk i ord med e ved å sette på aksent, mens man i alle andre ord må bruke kursiv.

 

Kursiv ved boktitler etc. i stedet for anførselstegn

Særlig i bøker er kursiv den foretrukne utheving av boktitler og kunstverk. I pressen er bruk av anførselstegn mer vanlig.

 

Rekkefølgen av tegn og kursiv: Når skal utropstegn og spørsmålstegn kursiveres?

Se også artikkelen om rekkefølgen av tegn.

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Parentes og kursiv

 

Kursiv: Problematisk blir det hvis boktittelen slutter med et tegn

 

Annen bruk av kursiv

Kursiv brukes i en rekke andre tilfeller:

 

Kursiv og understreking på web

Understreking på nettsider betyr tradisjonelt at det som er understreket er en link. Derfor bør man aldri bruke understreking i webtekster for å utheve ord.

Kursiv i webtekster er også problematisk, og bør brukes med varsomhet. Seriffløse (ofte kalt groteske) skrifttyper blir ofte brukt i nettsammenheng fordi de er lettere å lese på skjerm. De vanligste er Verdana, Arial, Helvetica og Geneva. Problemet er at kursiv i disse skrifttypene har dårlig lesbarhet. Hele avsnitt satt i kursiv er rene marerittet å lese.

 

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.

Alle skrivereglene på dette nettstedet er, der ikke annet er nevnt, i samsvar med offisiell norsk rettskrivning.

Takk for tips og rettelser fra alle dere trofaste brukere!

Korrekturavdelingen er et hobbyprosjekt. Vi har dessverre ikke anledning til å besvare private henvendelser om språkspørsmål. Språkrådet, derimot, besvarer spørsmål fra publikum. Send spørsmål til sporsmal@sprakradet.no.

Webredaktør: Per-Erik Skramstad (se også hjemmesiden)
| Korrekturavdelingens blogg
Utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Søkemotoroptimalisering ved Webkommunikasjon.no