korrekturavdelingen logo
Korrekturavdelingens venner

 

 

Egennavn og fellesnavn

Hva er egennavn?

Egennavn refererer til enkeltstående konkrete gjenstander, individer eller begreper. Egennavn kalles også proprier.

Auschwitz, Det hvite hus, Konserthuset, Albert, Adobe, Tippeligaen, Lambertseter, Nikon, Samsung, Språkrådet, Statens vegvesen, Bøler videregående skole, «Ti små negerunger», Helga, Warszawapakten, Ole, Nokia, Levi’s, Coca-Cola, Bølerlia, Mazda, Vallerudtoppen, Bergen, Aftenposten

Egennavn skrives med stor forbokstav.

Ifølge norske språkregler skal egennavn bestående av flere ord bare ha stor forbokstav i det første ordet (Olje- og energidepartementet, Det hvite hus).

Private bedrifter, foreninger etc. velger imidlertid ofte å bruke stor forbokstav i alle ord: Harstad Tidende, Norges Juristforbund, Star Tour, Losby Golfklubb.

Når man danner bestemt form eller flertallsform av et egennavn skal det ikke ha apostrof eller bindestrek:

Unntaket er når egennavnet består av flere ord eller er en forkortelse:

(Språkrådet anbefaler at det brukes bindestrek og ikke apostrof når egennavnet består av flere ord.)

 

Hva er fellesnavn?

Fellesnavn er generelle betegnelser for en klasse av gjenstander. Fellesnavn kalles også for appellativer.

bil, båt, skole, hest, hår, leketøy, søkemotor, datamaskin, kam, krem, olje, sykehus, kirke, fred, vennskap, kjærlighet, frøken, lærer, søkemotoroptimaliseringsekspert, bringebær, gjørme, syltetøy, banan, hjelpemiddel, steinerskolelærer, bedrift, aksjespekulant

Navn på språk er fellesnavn: norsk, svensk, dansk, engelsk.

Dager er fellesnavn: mandag, tirsdag, onsdag.

Fellesnavn skrives med liten forbokstav.

 

Enkelte ord kan brukes både som egennavn og som fellesnavn

I en egen artikkel om egennavn kan du lese om hvor vanskelig det kan være å få skrevet disse riktig.

Sammensetninger som består av et egennavn og et fellesnavn, skrives enten i ett ord med liten forbokstav eller i to med bindestrek og stor forbokstav dersom ordet er fellesnavn:

Varianten med liten forbokstav brukes bare når uttrykket er godt innarbeidet.

Når sammensetningen har et tilfeldig preg eller når forleddet tydelig har beholdt sin forbindelse med egennavnet, foretrekkes bindestrekvarianten:

Vinje har i sine Skriveregler noen valgfrie eksempler (beatlesfrelst/Beatles-frelst) som vi mener bør skrives med stor forbokstav og bindestrek siden forleddets forbindelse med egennavnet er så sterk, noe som ikke lenger er tilfelle ved ord som gudbrandsdalsost, berlinerbolle, tilsiter og wienerpølse.

 

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.

Alle skrivereglene på dette nettstedet er, der ikke annet er nevnt, i samsvar med offisiell norsk rettskrivning.

Takk for tips og rettelser fra alle dere trofaste brukere!

Korrekturavdelingen er et hobbyprosjekt. Vi har dessverre ikke anledning til å besvare private henvendelser om språkspørsmål. Språkrådet, derimot, besvarer spørsmål fra publikum. Send spørsmål til sporsmal@sprakradet.no.

Webredaktør: Per-Erik Skramstad (se også hjemmesiden)
| Korrekturavdelingens blogg
Utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Søkemotoroptimalisering ved Webkommunikasjon.no