Anførselstegn (sitattegn): Bruk av anførselstegn i norsk

Her følger en oversikt over de vanligste tilfellene man bruker anførselstegn i norsk. Anførselstegn kalles også sitattegn, gåseøyne eller hermetegn. Det anbefales at man bruker anførselstegnene « og ». Disse tegnene er så å si enerådende i tradisjonell norsk typografi. Se en egen side om hvor du finner disse anførselstegnene på tastaturet.

 

Hopp rett til: sitat, replikk eller tankekunstverkbåterved såkaltoversettelse og forklaringlange lovtitlerrekkefølgen av tegnsitat i sitat

 

Anførselstegn ved sitat, replikk eller tanke.

  • Ibsen skrev: «Evigt ejes kun det tabte.»
  • Terkel sa: «Men hva med deg sjæl?»
  • Gunnar tenkte: «Hva skal vi finne på i London?» Men ingen svarte.
  • «God kveld, broder», sa han. «Velkommen.» [Komma utenfor f.o.m. 2008]
  • «Dette kan ikke være sant», tenkte jeg. [Komma utenfor f.o.m. 2008]

Beklageligvis ble det for en tid siden vedtatt nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.» Det vil i praksis si at komma skal stå utenfor den anførte setningen (se eksempler ovenfor), mens annen tegnsetting er som før. Endringen er logisk, men ikke tvingende nødvendig. Språkrådet er avhengig av folks tillit. Vingling og endring av innarbeidete regler gjør mange usikre.

sitattegn

Anførselstegn kan brukes ved boktitler og navn på kunstverk i løpende tekst

  • Kari ble sulten av å lese «Sult».
  • «Mysterier» er en bedre roman enn «Markens grøde».
  • «Parsifal» ble Wagners siste opera.
  • Munchs «Madonna» henger på veggen.

Mange aviser bruker konsekvent anførselstegn ved boktitler og navn på kunstverk, mens det vanlige i bøker er kursiv.

 

Anførselstegn kan brukes ved navn på båter

  • DS «Mauretania»
  • SS «Norway»

Merk at anførselstegn bare brukes om skipets navn («Norway»). Skipstypen (DS, MS, SS) skal stå utenfor.

 

Anførselstegn kan erstatte «såkalt» for å markere distanse eller forbehold

  • Førskolelæreren hadde ikke mye til overs for Hitchcocks «humor». (Underforstått: Hun ville ikke engang kalle det humor.)
  • Førskolelæreren hadde ikke mye til overs for Hitchcocks såkalte humor.

Merk at det ikke skal brukes anførselstegn når man bruker såkalt.

 

Anførselstegn ved oversettelser og forklaringer på ord

Finn-Erik Vinje anbefaler at man bruker kursiv på ordet som skal oversettes eller forklares og anførselstegn på oversettelsen.

  • Ordet veto betyr opprinnelig «jeg forbyr».

Når det gjelder tekst som først og fremst skal leses på skjerm, må man vurdere om man skal følge denne regelen. Siden tekst som er ment å skulle leses på skjerm, som oftest bruker skrift uten seriffer (for eksempel Verdana, Arial eller Helvetica), og siden kursiv i disse skriftene gjør teksten vanskelig lesbar, kan man vurdere å utheve på annen måte.

 

Lange lovtitler

Lovtitler og navn på aviser og tidsskrifter skal normalt ikke anføres eller utheves. Dersom en lovtittel er lang, kan man sette uttrykket innenfor anførselstegn eller kursivere det.

 

Rekkefølgen av tegn

Merk at genitivs-s kommer utenfor anførselstegnet når den står til et egennavn i anførselstegn:

  • «Titanic»s forlis.

Andre eksempler på rekkefølgen av anførselstegn og andre tegn:

  • Ordet veto betyr opprinnelig «jeg forbyr».
  • «Hvorfor har så mange kvinner dårlig selvfølelse?» spør hun meg.
  • «Ja, det er så sant som det er sagt», sier jeg. [Komma utenfor f.o.m. 2008]
  • «Og», legger jeg til, «hva skjer med barn av alkoholikere?» [Komma utenfor f.o.m. 2008]
  • «Jeg er trett», svarte hun. «Men det mer enn oppveies av å se mor friskne til.» [Komma utenfor f.o.m. 2008]
  • «Nei takk, jeg er forsynt.»
  • Hun sier: «Ingen røyking på kontoret her, takk!»
  • Enkelte misliker ordet «rikskringkasting».
  • I går leste jeg «Hva skal vi gjøre med lille Jill?».

Se for øvrig en egen artikkel om rekkefølgen av tegn. Der finner du også eksempler med parentes.

 

Sitat i sitat

Bruk av sitat i sitat er ikke uproblematisk. Torbjørn Eng, som står for nettstedet Typografi i Norge, anbefaler følgende løsning:

  • Sitat i sitat: ‘ og ’ (0145 og 0146)
  • Sitat i sitat i sitat: “ og ” (0147 og 0148)

Eksempler:

Torbjørn Eng utdyper emnet i sin artikkel Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn - hodepine i norsk typografi. Det siste eksempelet er hentet fra hans artikkel.

Les hva Jens Bjørneboe skriver om det å bruke anførselstegn (sitat fra Frihetens øyeblikk)