korrekturavdelingen logo


Korrekturavdelingens venner

På vår Facebook-side kan du stille spørsmål og delta i diskusjonen!

Delta i Korrekturavdelingens konkurranse og vinn Norsk etymologisk ordbok!

Norsk etymologisk ordbok

Bokmålsordboka

Nynorskordboka

Moderne dansk ordbok

Cambridge Dictionaries Online

 

 

Toppdomener over hele verden
Liste over forkortelser
Kommaregler
Vanlige skrivefeil
Romertall
Vanlige kommafeil
Leserne spør
Spesialtegn
Egennavn og fellesnavn

Kuriosa

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin

Kagge Forlag

 

Anførselstegn (sitattegn): Bruk av anførselstegn i norsk

Her følger en oversikt over de vanligste tilfellene man bruker anførselstegn i norsk. Anførselstegn kalles også sitattegn, gåseøyne eller hermetegn. Det anbefales at man bruker anførselstegnene « og ». Disse tegnene er så å si enerådende i tradisjonell norsk typografi. Se en egen side om hvor du finner disse anførselstegnene på tastaturet.

 

Hopp rett til: sitat, replikk eller tankekunstverkbåterved såkaltoversettelse og forklaringlange lovtitlerrekkefølgen av tegnsitat i sitat

 

Anførselstegn ved sitat, replikk eller tanke.

Beklageligvis ble det for en tid siden vedtatt nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.» Det vil i praksis si at komma skal stå utenfor den anførte setningen (se eksempler ovenfor), mens annen tegnsetting er som før. Endringen er logisk, men ikke tvingende nødvendig. Språkrådet er avhengig av folks tillit. Vingling og endring av innarbeidete regler gjør mange usikre.

 

Anførselstegn kan brukes ved boktitler og navn på kunstverk i løpende tekst

Mange aviser bruker konsekvent anførselstegn ved boktitler og navn på kunstverk, mens det vanlige i bøker er kursiv.

 

Anførselstegn kan brukes ved navn på båter

Merk at anførselstegn bare brukes om skipets navn («Norway»). Skipstypen (DS, MS, SS) skal stå utenfor.

 

Anførselstegn kan erstatte «såkalt» for å markere distanse eller forbehold

Merk at det ikke skal brukes anførselstegn når man bruker såkalt.

 

Anførselstegn ved oversettelser og forklaringer på ord

Finn-Erik Vinje anbefaler at man bruker kursiv på ordet som skal oversettes eller forklares og anførselstegn på oversettelsen.

Når det gjelder tekst som først og fremst skal leses på skjerm, må man vurdere om man skal følge denne regelen. Siden tekst som er ment å skulle leses på skjerm, som oftest bruker skrift uten seriffer (for eksempel Verdana, Arial eller Helvetica), og siden kursiv i disse skriftene gjør teksten vanskelig lesbar, kan man vurdere å utheve på annen måte.

 

Lange lovtitler

Lovtitler og navn på aviser og tidsskrifter skal normalt ikke anføres eller utheves. Dersom en lovtittel er lang, kan man sette uttrykket innenfor anførselstegn eller kursivere det.

 

Rekkefølgen av tegn

Merk at genitivs-s kommer utenfor anførselstegnet når den står til et egennavn i anførselstegn:

Andre eksempler på rekkefølgen av anførselstegn og andre tegn:

Se for øvrig en egen artikkel om rekkefølgen av tegn. Der finner du også eksempler med parentes.

 

Sitat i sitat

Bruk av sitat i sitat er ikke uproblematisk. Torbjørn Eng, som står for nettstedet Typografi i Norge, anbefaler følgende løsning:

Eksempler:

Torbjørn Eng utdyper emnet i sin artikkel Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn - hodepine i norsk typografi. Det siste eksempelet er hentet fra hans artikkel.

Les hva Jens Bjørneboe skriver om det å bruke anførselstegn (sitat fra Frihetens øyeblikk)

 

Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.

Alle skrivereglene på dette nettstedet er, der ikke annet er nevnt, i samsvar med offisiell norsk rettskrivning.

Takk for tips og rettelser fra alle dere trofaste brukere!

Korrekturavdelingen er et hobbyprosjekt. Vi har dessverre ikke anledning til å besvare private henvendelser om språkspørsmål. Språkrådet, derimot, besvarer spørsmål fra publikum. Send spørsmål til sporsmal@sprakradet.no.

Webredaktør: Per-Erik Skramstad
| Korrekturavdelingens blogg
Utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Søkemotoroptimalisering ved Webkommunikasjon.no